Kidnappet

Midt i skogen

Dette var det. Jeg har nådd bunnen. Eller bunnen av bunnen, og deretter en bunn til. Det er skumring ute, og jeg gjemmer meg bak et høyt slankt tre. Rundt meg er det ikke stort annet enn trær. Utenom en liten leir. Leiren er en liten trehytte med bålplass foran. Framsiden på hytten er åpen. Det eneste som gir et form for privatliv er et teppe som hektes av og på veggene. Nå nettopp, hadde kjæresten min Thomas hektet teppet på plass igjen og gått inn i hytten. I det han går inn, lister jeg meg nærmere. "Jeg har ventet i evigheter!" Stillheten fortsetter. "Den dumme horen din stolte vel på hvert ord du sa," sier en kvinne stemme. Stillheten i skogen gjorde at jeg måtte være forsiktig, men jeg måtte få det bekreftet.

Du lurer nok nå på hvorfor jeg står aleine gjemt bak et tre, midt i skumringen. Thomas og meg ble sammen i fjor høst. Det hadde vært en kald og våt kveld, og alle i kunststudiet samlet seg inne. Foran en god og varm peis, satt vi i en sirkel. De fleste hadde fått i seg en god mengde alkohol, og var klar for å bryte utav komfort sonen. Vi spilte "jeg utfordrer deg". Sarah, min gode venn fra universitetet, satt ved siden av meg den kvelden. Jeg hadde blitt erklært wingman. Sarah hadde et godt øye for en kompis av meg. Nemlig, Karstein. Jeg utførte min rolle, og lurte de inn på et samtale emne de begge var lidenskapelig for. Videospill. Mens de skravlet, la jeg merke til at en del av gruppen hvisket. Før jeg kunne skjønne hva de pratet om, dulter Sarah bort i skulderen min. "Greit hvis jeg stikker ut en stund?" Jeg nikket smilende og de stakk til Karsteins bil.

Ikke lenge etter hadde Thomas sklidd bortover det glatte gulvet og bort til meg. Jeg hadde begynt å kjenne spriten røre rundt i kroppen min. Kinnene mine var varme. Kroppen lengtende. Thomas lente seg mot meg. "Hva sier du?" Spør han meg. De blå øynene hans snek seg lengre nedover kroppen min. "Til hva?" Han kremtet og øynene hans var tilbake igjen på mine. "Ehm ja, sjue min i himmelen." Kinnene hans var røde og. Jeg kunne kjenne at brystet mitt strammet seg. Foreslo han faktisk det? "Visste ikke at du holdt ut så lenge." Spøkte jeg knisete. Det var da jeg kom tilbake til realiteten. Alles øyne var på oss, og lo. "Der fikk du den", lo Per.

Selv med min humoristisk avvisning, så hadde Thomas og meg blitt igjen på kjøkkenet den kvelden. Pratet lenge vekke fra resten av gjengen. På et tidspunkt, så såg han på meg med det mest lystende blikket. Ikke bare lystende på kroppen min, men på hele meg. Jeg klarte å holde meg selv tilbake den kalde og våte kvelden. Men bare en uke etter, så hadde vi blitt sammen. Vi gikk ofte på dobbeldate med Sarah og Karstein, som hadde klint hele den kvelden i bilen. Det var kjekt, og alt fløt som det skulle. Likevel var det noe som begynte å skurre. Thomas ville finne på å plutselig dra mens jeg besøkte ham, avlyse dater av helt urealistiske grunner. Det verste var at han lagde passord på mobilen, og ville vende seg vekk hvis han fikk en melding.

Det gjorde meg redd. Å tenke at han ville gjøre noe vi ikke kunne komme tilbake fra. Derfor, tok jeg saken i egne hender. Derfor står jeg her, i en mørk skumring luskende. "Den dumme horen din stolte vel på hvert ord du sa," Hører jeg en kvinnelig stemme si. Jeg kjenner sinne boble opp inni meg. Ren skuffelse. Jeg har valgt å følge etter Thomas, for å få lagt vekk mistankene mine. Det gav meg den verste skyldsfølelsen. Å mistenke en jeg elsker og bryr meg om. Jeg forventet at det skulle være en logisk forklaring på den merkelige oppførselen. Men NEI. Han står der inne med Caroline. Jeg kjenner henne igjen på den falske tonen i stemmen sin. "Du trenger ikke å snakke sånn om hun." Sier Thomas tilbake. "Du er ikke en jævla helgen. Thomas, ingen tvingte deg til å gjøre dette. Hva er vitsen med å støtte hun nå?"

De snakker lavere nå. Derfor sniker jeg meg nærmere inngangen. Skogen er så stille. Bare et lite vindkast høres gjennom trærne. Thomas sukker på Caroline sin response. "Ingenting undskylder det jeg har gjort, men.." Jeg står med inngangen nå. Vinden blåser teppet til side og ligger igjen en åpning. Caroline og Thomas står tett. "Avslutt det." Sier hun med håp i øynene. Hun løfter hånden sin. Stryker han sakte oppover armen. Hun kaller meg hore? Jeg er ikke den som prøver å ligge med en annen sin kjæreste! Thomas ser ikke på Caroline. Blikket hans er fast på veggen bak.

Jeg klarer ikke å se på han. Sinnet mitt er stålfast på Caroline, og blikket følger. Hun tar et steg nærmere, og prøver å fange blikket hans. Det ser ut som hun skal lene seg inn for et kyss helt til..