De 5 kongeriket og historien om skyggekrigeren

Kapittel 11

Jeg var alene igjen. Hvorfor var jeg så dum? Jeg burde kutta av henne hodet eller noe sånt. Nå var det stille, så stille at man kunne høre vinden utenfor. Også babyen til Freya og Orion. Gråte lydene som fylte rommet. Jeg pustet hardt. Kampen mot Freya var mye hardere en det det så ut som. Hun kunne drept meg... Hvorfor byttet hun veien på sverdet sitt å stakk det inn i seg selv i stedenfor. Ville hun dø på sine egne vilkår? Jeg hadde uansett tapt! Alle var dekket i is fordi jeg feilet. Sykdommen hun hade sendt på dem ville vare i 20 år inni isen før den ble borte. 20 år! Det var da jeg så Orion og jeg løp bort og satte meg på knærne.
"Orion. Unnskyld... Unskyld..."
Min beste venn... Kongen I Deardosane. Jeg hadde ikke klart å beskytte han. Han hadde kommet tilbake etter at jeg sendte han vekk... han hadde kommet tilbake for alle her og bare 10 var ikke i isen.

Jeg kunne ikke lenger snakke med noen. De kunne høre og se meg, men jeg kunne ikke snakke med dem. 20 år... Det kunne ikke være helt bra. Jeg satt fortsatt foran Orion når jeg hørte babyen til Freya begynne å gråte...
"Orion. Jeg vet ikke om du vet, men Freya fikk en baby med deg... Hun har samme øyenfarge som henne, men hun har nesen din. Jeg tror at hun burde hete det samme som moren. Det er sikkert lutt dumt, men det er et fint navn..."

Jeg sukket og bestemte meg for å gjøre en ting til. Jeg tok av meg masken. Jeg hadde ikke vært uten maske siden angripet på stedet jeg bodde. Foreldrene mine hadde dødd og jeg hadde et stykt arr fra øyet og nedover. Jeg så det speilet seg i isen, men jeg visste Orion så det.
"Jeg skal passe på Freya. Lover. Du vil se henne igjen. Jeg får henne hit om 20 år. Jeg vet det er lenge men jeg kan gjøre det. En av de jeg reddet har en kraft som gjør dere usynlige. Slottet vil være usynlig frem til det har gått 20 år."

Jeg måtte få Freya tilbake til unipos. Finne noen som kunne passe på henne. Til hun kunne møte familien igjen. Foreløbig var familien I Unipos. Jeg fikk den med usynlighetskrefter til å sende formelen og stedet ble usynlig. Dermed sa jeg til dem at de burde forsvinne. Vi ville få skylden for det som skjedde i Deardosane. Det var best om jeg var den eneste.