Kapittel 9

4 1 0
                                    

Jeg må ha sovnet eller  noe lignende for jeg våknet opp i ett hus. Hvor var jeg nå da? Jeg gikk ut av rommet og så to stykker sitte ved et bord med en krybbe i nærheten. Oppi krybben kunne jeg se en baby.
"Hei " Sa mannen og så litt beskymret på meg.
"Hei" Sa jeg og prøvde å tenke hva jeg skulle gjøre.
"Er du sulten" Spurte kvinnen
Jeg så på dem og ristet på hodet.
"Jeg må tilbake"
"Hvor må du tilbake?" Spurte mannen.
Jeg var stresset. Jeg følte ikke lenger Dreardosane var trygt.
"Dere burde ut av  Deardosane. Jeg må tilbake til slottet. Der var et angrep der, men de kommer til å gjøre mer." Akkurat det var jeg ganske sikker på. Onde folk hadde alltid onde planer.  "Derfor er det ikke trygt her."
Mannen nikket. Han trodde på meg? Jeg følte meg ganske glad over det.  Jeg smilte.
"Kom dere til Rotsvil." Sa jeg
Mannen snudde seg mot konen sin.
"Jeg blir med han her. Hvis det er trøbbel må jeg hjelpe til. Jeg kommer tilbake." Kysset de delte var mykt og følelses fylt. Noe jeg for første gang tenkte jeg hadde lyst til å dele med Skygge. I utgangspunktet klarte jeg meg med en klem. Jeg ville ha en klem av han. Etter dette skulle jeg klemme han hardt.

Jeg og mannen hadde gått ett stykke. Jeg hadde fortsatt dårlig samvittighet over å la han forlate konen sin men han insisterte på å bli med.
"Hvem er du?" Spurte jeg etter å ha få samlet litt mot til å spørre. Fortsatt ganske nervøs.

Før han rakk å svare dukket en gigantisk isvegg i horisonten på grensene til Deardosane, som begynte å bevege seg innover mot slottet. Hva hadde Freya fått Skygge til å gjøre? Gikk det bra med folk i Solstad? Hadde Skygge det ok?
Jeg så mannen også fikk en beskymringsrynke og så forvirret ut.
"Vi må komme oss dit nå." Sa han ganske tydelig og jeg var fullstendig enig. Vi måtte komme oss dit nå! Skygge trengte hjelp, alle andre trengte hjelp.
"Foresten, du spurte hva jeg het" sa mannen
"Ja" svarte jeg
"Si navnet ditt først. Jeg føler jeg skjenner deg igjen"
Jeg så litt bort før jeg svarte.
"Orion Enderwood" Jeg så overraskelsen i fjeset hans, men han sa ingenting på det. Nå var det uansett hans sin tur til å si navnet sitt.
"Mitt navn er Lukas Mountain"

De 5 kongeriket og historien om skyggekrigerenTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang