De 5 kongeriket og historien om skyggekrigeren

Kappittel 6

"Orion snakk med meg vær så snill"
På ett år hadde jeg ikke hatt en samtale med noen. Orion var blitt stup forelsket i Freya samme dag han hadde snakket med meg om at det var for tidig. Ingen synes det var feil at han oppførte seg som en  forelsket idiotisk tosk. For alle gjorde det de første årene de var sammen med noen. Ingen tenkte på det. Ingen synes det var noe veldig grundig feil. Oroin hadde klart og holde seg med rom med noen et helt år. Freya var alltid der. Alltid og så på meg som sitt neste bytte. Jeg var ikke redd for henne, selv om jeg innså jeg kanskje burde være det. Han var alene nå. Freya var på et møtet og han var syk. Selv konger ble syke. Egentlig var ikke Orion så syk at han ikke kunne dra på det møtet. Han og Freya hadde giftet seg for ikke så lenge siden og jeg var ganske sikker på at hun var gravid.

Der stod jeg usikker foran vennen min og spurte om han kunne snakke med meg og han sa ikke et ord.
"Orion?"
Jeg var beskymret. Jeg visste ikke om Freya hadde gjort han noe men jeg skulle liksom beskytte han. Jeg hadde alltid vært alene, aldri følt jeg kunne stole på noen. Folk ble livredd for meg når de så meg. Bare å grunn av masken og de mørke klærne og alt det der. Jeg kunne ikke noe for at klesstilen min. Jeg kunne ikke noe for at jeg kunne frosset folk til is og knuse dem til biter heller. Jeg ønsket fortsatt jeg hadde funnet en annen løsning en det, men jeg hadde til mitt forsvar panikk.  Orion var ikke som alle andre. Han var ikke redd for meg. Han var også de eneste jeg turte å snakke til på grunn av min pinlige stemme som Orion av og til ikke klarte å la være å le av. Nå var jeg igjen alene da for Orion bare satt der. Virket ikke som han hørte meg engang.

Jeg ble kjempesur første gang jeg begynte å  skrike mot Orion også.
"Du kan lese tanker men du klarer ikke se en drittkjærrings løgner når hun kysset deg din komplette idiot!" "Din fulstendige tosk" "Din udugelig kongelig høyhet"  "Vokn opp Orion!!!.  " " Vokn opp" Jeg visste jeg kom til å angre men slo til ansiktet hans og lot alt sinne renne ut Lot han lese tankene minr. Lot alle tankene mine renne ut om Freya hvor mye jeg hatet henne.