Mandag
Martina
Alex setter koppene ned på boret og sjenker. Jeg ser bort på Lukas, han vet vell at det er øl? Ikke? Da er han dum.. Alex tar fingrene sine lett rundt koppen og drar den opp mot munn og tar noen slurker. "Digg," smiler Alex. "Herregud Alex, hva får deg til og drikke?" Spør jeg oppgitt og ser på Lukas. Han sitter bare i sofaen tittende på oss. "Ehh-jeg vet ikke, men det er godt," Alex gir fra seg ett stort glis."Lukas du drikker ikke vell?" Jeg gir Lukas ett skarpt blikk, det blikket som skal få han til og si 'nei'. "Nei.. Sinnsykt ekkelt.." Sier han og blunker med det ene øynet. "Jo, Lukas du drakk jo-.." "Neii, skal vi gå?" Retter Lukas opp Alex. "Eyy, lyver du?" Sier jeg rettet mot Lukas. "Uhh-ja drakk litt, samma det.." Lukas klør seg nervøst bak i hodet. "Okey, drikk dere.. Men jeg drikker ikke." Alex himler med øynene. "Pass deg Alex, du vet jeg banker deg!" Sier jeg bestemt og gir fra meg en latter. "Du tror det ja?" Gliser Alex. "Jeg slår dere begge.." Roper Lukas og lener seg tilbake i sofaen. Jeg reiser meg opp og tar tak i armene til ALex, han har grep rundt albuene mine. Jeg vrikker meg litt unna grepene, men får det ikke til. Han stirrer intenst på meg,"jeg tar deg!" Jeg gir fra meg ett overdrivent smil. Jeg tar foten min bak hans og vipper den fremover, slik at han ramler sammen, og slipper taket rundt armene. "Haha, tatt!" Ler jeg og setter meg ved siden av Lukas. Jeg ser så på glasset han sjenket til meg, kanskje det er deilig. "Jeg tar en slurk," jeg tar fingrene rundt glasset og tar en stor slurk før jeg spytter det ut på bordet, og i glasset."Æsj, er den øl'en lagd i kloakken eller?" Jeg kniper igjen øynene etter den ekle smaken. "Hah, jeg henter vann," og Lukas løper til kjøkkenet og kommer straks med ett glass vann.
Jeg går hjemover, det er faktisk begynt og bli veldig sent, jeg har mobilen min i sekken som var på skolen, så jeg er liksom litt 'ille ute'. Åååhh-jeg kommer til og få kjeft, veldig kjeft. Faen. Skulle ønske jeg bare gikk til rektor. 1. Jeg slo til Ane. 2. Skulka. 3. Kommer hjem klokka 11, eller noe rundt det. Filler'n.
Jeg åpner ytterdøren så lydløst som mulig, og skvetter til da jeg ser mamma stå med armene i kors rett foran meg,"HVOR HAR DU VÆRT?" Roper mamma med full hals. Jeg svelger. "Hos Alex," Piper det av meg. "SLO DU NOEN DER ELLER?" Mamma gir seg ikke med og rope. "Ro ned da, eller så tilkaller naboene barnevernet!" Sier jeg litt høyt selv. "Martina Walksent! Du har husarest i 3 uker, og skjer det en eneste ting til flytter vi til Canada," sier mamma bestemt. "Nei, jeg vil bo her i Finland!" Syter jeg. "Sånn blir det! Vi drar fra vennene dine i Helsinki og drar til Amerika! Familien til pappa vil gjerne ta deg godt i mot der!" Smiler mamma stygt. Øhh.. "Så da blir ikke du med?" Spør jeg med armene i kors. "Jo, jeg liker Canada jeg!" Sier mamma og drar opp sekken min."Hva gjør du med sekken min?" Sier jeg og prøver og nappe til sekken, men mamma drar den lengre unna,"hvor er mobilen din?" Spør mamma og ser på meg,"ehh-oppi sekken.." Sukker jeg. Mamma leter fort igjennom sekken og finner mobilen. Jeg napper den ut av hendene hennes og dytter mamma til side. Jeg løper opp på rommet mitt, og låser. Mamma vil nok ha mobilen min, så jeg drar ut simkortet mitt. Jeg finner den låsen man bruker for og åpne opp der man får ut simkortet. Jeg hører en komme opp trappa. Jeg drar ut simkortet og stapper det ned i lomma. *Bank bank* "Åpn opp, Martina!" Jeg åpner opp og gir mobilen i handa til mamma. "Her, ha god samvittighet," jeg smeller døra igjen. Selfølgelig låser jeg døra for og holde mamma utenfor. "Men husk at du skal vaske klasserommet ditt i morgen klokka 7. Med Alex og Lukas, så stå opp 6." Hører jeg mamma si før hun går ned. Fader. Jeg. Hater. Dette.
Jeg fikser opp simkortet og finner min gamle Iphone 4s. Den er knust men funker. Jeg åpner simkort luken og setter inn simkortet. Jeg skur på mobilen. NEII, pin-kode. La meg tenke, ikke så lenge siden jeg fikk ny telefon. * * * *, FEIL! NEI!! Hmm, * * * *, YES. Kom inn! Digg.
Bra jeg har apper inne på denne mobilen. Det er facebook der, jeg logger inn, men nettverktilkoblingen funker ikke, faen. Mamma har tatt ned nettet, ååhh. Kan nummeret til Alex så sender melding..
Meg: Hei, det stemmer at vi skal vaske klasserommet i morgen kl. 7?
Alex: Ja, ta med melk!
Meg: Hva faen skal vi med melk?
Alex: Natta!!
Melk? Hva i helvete skal vi bruke det til, hahah. Han er så rar. Jaja, jeg går på instillinger og skrur på 3G. Flaks at jeg har 3G da. Jeg går inn på Instagram, og ser jeg har fått en direktemelding, jeg trykker inn der, en fra Isac Elliot.. Hvor langt skal han gå.. Det står,'Hei, kan jeg få nummeret ditt?'What? Skal han ha nummeret mitt, for hva? Jeg skriver,'Hvorfor?'Og sender det. 'Da tar jeg Alex inn som min danser!'Står det. Åhh, det hadde vært så bra for Alex! Jeg skriver inn nummeret mitt,'******** :)' Nå skal Alex danse for Isac Elliot. Det er jeg bestemt på. Jeg setter på vekkerklokka mi på 6. Før jeg sovner.
YOU ARE READING
Text me - Isac Elliot
Fanfiction'Text me,' er en bok, der Martina blir stadig mer kontaktet av en person, ikke hvilke som helt person. @leserogskriver