Tirsdag
Martina
Vi er ferdige, så jeg, Lukas og Alex sitter på plassene våre, jeg alene litt lenger foran, siden jeg skyvde meg vekk fra Ane sin pult. Alex og Lukas sitter sammen ved siden av hverandre, lengre bak meg. De har holdt på med håndbak(?). Så de kranglet mesteparten av tiden som var, men nå spiller de noe på mobilen. Vi dro bort på Mc'Donalds istad, deilig. Vi var jo ferdig lenge før. Uansett nå driver jeg og blar nedover Facebook, og ser på latterlige videoer. Hva ellers skal jeg gjøre mens jeg venter på de andre klasseelevene. Det plinger opp en melding, så jeg sjekker.
Ukjent: Hei :D
Meg: Hvem er du?
Ukjent: Hvem fikk nummeret av deg, i går?
Ehh whaaat? Hvorfor vil han snakke med meg egentlig? Liksom, meg av alle personer, det er rart. Det burde være en grunn. Jeg lagrer navnet hans som, 'Weirdisac'. En eller annen grunn virket det bedre inni hodet mitt. Men han er ikke rar. Men rart at han snakker meg meg.
Meg: Hvorfor vil du snakke med meg, Isac?
Weirdisac: Jeg skrev; Hei...
Meg: Hei, hvorfor vil du snakke med meg?
Weirdisac: Hvorfor ikke?
Meg: Fordi!
Weirdisac: Fordi, hva? ;-)
Meg: Slutt og vend alle spørsmål til meg!
Jeg blir veldig fort irritert, når ikke folk sier grunner, altså og holde ting hemmelig. Jeg vet han er populær, men snakker ikke med meg uten at jeg vet hvorfor! Jeg liker og ha ting under kontroll, liksom ikke sånn kontrollfreak som skal, vite absolutt alt. Svar er hva jeg vil vite. Spør jeg om svar, forventer jeg det. Kanskje han kun gjør narr av meg, ved og tro at jeg er kul, eller noe sånt. Gutter gjør sånt, alle gutter jo idiotiske, alle. Til og med de to dustene bak meg på vær sin mobil. Men det tåler jeg, for de vet jeg tuller. Jeg venter på melding av han. Sluttet han og sende meg meldinger, sånn plutselig. Sånt er irriterende, men jeg kan nok innrømme at jeg vil snakke med han. Woahhaahhh, han er populær jo! Jeg snakker faktisk med han! Litt kult det da!
Jeg ser noen i klassen komme inn mot plassene sine. Jeg vender blikket mot Alex og Lukas, som gliser over hva vi gjorde med plassen til Ane og Lisa. Gleder meg. En smule nervøs jeg vil gå til rektor igjen. Da må jeg kanskje dra til Amerika, jeg vil ikke ditt. Pappa er derifra, så jeg er halvt amerikansk. Så jeg snakker flytende engelsk, digg det da. Jeg drar uansett ikke herfra, mitt hjerte tilhører Finland. Ikke Canada, til den rare familien til pappa, neitakk!
OOOhh, nå kommer Lisa inn, med en annen kalt Mila. Lisa setter seg ned på plassen sin, hun reager ikke. Hun snufser litt, så ser hun litt rart rundt seg, som om hun mener det luker ekkelt her. Hun tror sikkert det kun er en gutt, haha.. Det har jo gått noen timer, så det burde jo stinke litt. Tenk hun satt seg oppå melkelaget på stolen hennes. Lisa drar opp mobilen, og driver med sitt eneste liv,"mobilen". Ohh, der kommer noen andre foran Ane, hun setter seg også ned på stolen, og overser meg fullstendig. Jeg kommer fort på at jeg burde se på noe annet, så det ikke ser ut som om jeg bryr meg om Ane-And.
Klasserommet er fylt opp, og alle er inni det trange, stygge, gamle klasserommet. De fleste er her, Cavey, han er utenlandsk, vet ikke hvor han er fra. Cavey kan ikke finsk, så han er alltid borte, litt synd på han. Jeg prøvde en gang og tilby meg og lære han finsk. Han klikket og sa skolen burde snakke engelsk, dette sa han selfølgelig på engelsk da. Arne kommer spaserende inn, det første han gjør er og studere klasserommet,"Hmmff, passe bra jobba, Alex, Lukas og Martina. Vi dropper det som nå har skjedd, så starter vi med 2. Verdenskrig, som vi begynte på i går. Holy fuck, æsj. Nå vil jeg ikke ha 2. Verdenskrig, skjer ikke. Jeg vil kun ha noen reaksjoner fra Lisa og Ane-And av melken. Jeg ser på Lisa, som lukter litt rundt seg, hun rekker opp hånda, Arne nikker mot Lisa. "Hvorfor stinker det sånn her? Arne?" Spør Lisa rettet mot Arne. "Jeg syns det ikke lukter melk," sier Arne og snufser rundt seg. "Kanskje du kun har på litt gammel tøy, som burde vaskes.." Sukker Arne. Alle kommer med latter. Jeg så Ane skulle til og si noe, om at det sikkert lukter melk hos henne også. Men nå som alle lo av Lisa, så trakk hun seg. Gamle pyse Ane-And. Jaja. Dette var hevnen for at hun fikk meg til og vaske klasserommet. Jeg ler hardt innvendig. Jeg strever for og holde latteren inne, jeg titter bort på Lukas og Alex, de begge strever også for og holde latteren inne.
Vi går ut av klasserommet, pause i hele 15 min, shit vi er heldige. Egentlig ikke. Jeg sto faktisk opp 6, og vært på skolen i 4 timer og har 3, og en halv igjen. Mens de andre får kun 4. dårlig gjort. Jeg steller meg inntil veggen og lener meg inntil veggen. Jeg fikser opp mobilen fra baklomma, og ser jeg har fått en ny melding, vedder 100%, på at det er Isac!
Weirdisac: Sorry da..
Meg: Trenger ikke og si sorry, men bare svar når jeg stiller ok?
Weirdisac: Men ikke videre-send dette nummeret! Virkelig viktig!
Meg: Jaja, men kan du si hvorfor du snakker med meg, av alle i verden?
Så slutter han og sende meldinger, sånt er irriterende. Kanskje han er opptatt, eller ikke gidder og svare, er jeg for påtrengende? Må ikke være det, jeg er nysjerrig. Jeg løfter blikket mitt opp fra telefonen idet jeg hører Lisa si noe rett bak meg, "Fyfaen, var det deg?" Jeg snur meg og smiler fortryllende,"hva snakker du om, kjære deg," jeg legger til en falsk hyggelig stemme. "Jeg stinker råtten melk, for faen," sier hun illsint, det piper nesten røyk ut av ørene hennes. Ikke rart. "Vet ikke hva du snakker om.." Smiler jeg.
10 minutter senere, går jeg til klasserommet, og ser overraskende Alex inni klasserommet. Hva gjør han her? "Alex? Du vet de andre i klassen spiller fotball utenfor?" Spør jeg undrende over at han er inne. "Jeg vasket plassene til Ane og Lisa," sa han fort, og smiler. "HVA?" SPør jeg forbauset, nå ødela jo han alt? Eller? "De vil nok gå til lærerene og si at vi gjorde noe, så da vasket jeg pultene og stolene, så ikke lærere skjønner at det faktisk er melk på stolen og pulten, er jeg ikke smart?" Forklarer han fort, men tydelig. Alex, er en god danser, fin, hyggelig.. SMART, i tilleg. Det er bra det. Arne, Lisa og Ane kommer inn i klasserommet. "Arne, hør her, jeg lover noen har tatt melk på plassen min!" Sier Lisa bestemt. "Samme hos meg, jeg stinker melk nå." Sier Ane sprutrød. "Men, klasserommet ble vasket i dag jo.." Sier Arne og klør seg i bakhodet. "Sjekk pultene våres da," sier Lisa. "Der tror jeg du redda oss!" Sier jeg så lavt at jeg nesten mimer, og smiler til Alex. "Du gjorde jo meg en tjeneste." Jeg tenker fort gjennom. Åja, så han skal bli danseren til Isac. Tenk om han ikke ansetter Alex som danseren hans? Jeg må forsikre meg det! + takke han for det.
YOU ARE READING
Text me - Isac Elliot
Fanfiction'Text me,' er en bok, der Martina blir stadig mer kontaktet av en person, ikke hvilke som helt person. @leserogskriver