Ikke kødd med hekser

Kapittel 3: Straffen er å bli brent på bålet

Alex's synsvinkel:

Jeg brukte noen minutter på å ta inn det Ava sa. Mord på en heks? Hvem ville gjort det? Alle vet at hvis du dreper en annen heks blir du brent på bålet. Jeg kjenner tårer som begynner å presse fram, men jeg lar det ikke skje. Jeg vil ikke vise noen svakhet. Helt siden jeg var liten var jeg alltid den jenta som var tøff, men etter at moren min, den eneste forelderen jeg noen gang har hatt, ble brent på bålet har jeg aldri vist svakhet. Ikke følelser, ikke noe. Hun ble brent for å ha drept en annen heks, som hun faktisk gjorde. Men det var for å beskytte meg. Jeg river meg ut av tenkingen og skjønner at ingen andre kommer til å si noe, så jeg gjør det selv.
"Mord på en annen heks?"
"Helt riktig." sier Ava like rolig som alltid. Jeg rister på hodet før jeg fortsetter å stille spørsmål jeg vil ha svar på.
"Hvem ble drept? Og hvem gjorde det?" spør jeg forvirret.
"Det var Emilie Sinners som ble drept." svarer Elisha meg, med et kaldt blikk. Vent, har hun alltid vært så stygg? Før jeg rekker å tenke mer hopper Leah inn i samtalen.
"Men hvem ville gjort det?"
Ava, Brenda, Bianca og Elisha ser på hverandre, som om de har en samtale med blikkene sine. Jeg kjenner at jeg begynner å bli jævlig utålmodig og irritert når ingen svarer, igjen.
"Jammen, faen da! Hvis dere ikke har tenkt til å si det, hvorfor tilkalte dere oss da?!" roper jeg mot dem. Elisha humrer for seg selv og himler med øynene mot oss.
"Dere er virkelig helt med i dette lille skuespillet, hva?" sier Elisha og lener armene på bordet så hun kommer enda nærmere oss.
"Skuespill?" spør Maria usikkert.
"Jeg skjønner ikke.." fortsetter Isabell.
"Gi dere, jenter. Dere gjør det mer komplisert enn det trenger å være" sier Brenda og gir oss et skuffende blikk.
"Beklager, men vi har ingen fuckings anelse om hva dere snakker om" sier Leah irritert.
"Vi vet at dere gjorde det. Drepte Emilie." sier Elisha og borrer øynene i våre. Jeg bare sitter der i noen sekunder for å bebreide det som nettopp har skjedd. Snart hører jeg Isabell som hyperventilerer ved siden av meg, jeg tar hånden hennes og prøver å berolige henne med varmen fra ilden min inni meg. Etter en liten stund puster hun normalt, men hun slipper ikke tak i hånda mi.
"Og dere vet hva straffen er." sier Brenda og prøver å unngå øyekontakt. Ja, det vet vi. Å bli brent på bålet. Vi blir faen meg dømt til døden for noe vi ikke har gjort.
___________________________

Okei, dette kapittelet var ganske kort, men hvis jeg fortsatte i dette kapittelet ville det bare blitt rart. Historien virker kanskje litt kjedelig nå, men jeg lover dere at det blir bedre! Jeg har mange ideer som kommer til å skje, så bare vent og se! Og foresten ville jeg blitt veldig glad hvis flere kommenterte:) Det var egentlig alt jeg ville si, så ja.