Ikke kødd med hekser

Kapittel 7: Kvinnen i svart

Alex's posisjon:
18. juni, 13:39
_____________
Akkurat nå satt vi inne på et bibliotek og det var dritkjedelig. De andre jentene sa at vi burde lese mytologi, så vi vet hva vi har å gjøre med hvis vi møter noe annet overnaturlig.
"Jeg må tisse." sa jeg og gikk fra bordet. Egentlig ville jeg bare ha en unnskyldning for å komme meg bort fra de nerdene. Ikke frekt ment, da. Jeg gikk inn på toalettet og satt meg ned på det møkkete gulvet.
"Jeg er virkelig fortapt nå, eller hva Mamma?" mumlet jeg for meg selv.
"Hva har du gjort du da, lille venn? Hvis du er ssså fortapt." sa plutselig en slange liknende stemme. Hjertet mitt gikk i halsen, og jeg tok tak i vasken for å reise meg opp. Stemmen kom fra en av båsene.
"Hvem er det?" sa jeg, uten å avsløre hvor redd jeg var. Båsen i midten åpnet seg, og ut fra den kom en krokete skikkelse med et svart, møkkete og fillete teppe over seg. På grunn av teppet var det ikke mulig å se ansiktet til kvinnen. Kvinnen lo en hes latter før hun begynte å snakke.
"La ossss bare ssi at jeg vil hjelpe deg med problemet ditt, unge heksss." Jeg sperret opp øynene. Hvordan visste hun at jeg var en heks? Kanskje hun også var det. Eller, kanskje hun er en av de som leter etter oss! Faen, uansett hvem hun er, skremmer hun meg.
"Jeg trenger ikke din hjelp." sa jeg bestemt. Kvinnen begynte å gå rundt i rommet.
"Jo, jeg tror nok du gjør det. Med mindre du vil at vennene dine skal dø, selvsagt." sa kvinnen som om det var noe helt vanlig vi snakket om. Dette fikk meg til å høre etter.
"Hv-hva me-mener du med at de kommer til å dø?" stammet jeg full av frykt. Kvinnen strakk ut den møkkete, rynkete hånden mot ansiktet mitt og rørte kinnet mitt.
"Alt til sssin tid, lille venn." sa kvinnen som om det beroliget meg. Jeg sa ingenting, rørte ikke på meg.
"Nå må jeg nok dra, unge heksss. Men dette er ikke siste gang du ser meg, langt i fra." sa hun med den hese stemmen sin før hun gikk inn i båsen igjen.
"Ikke fortell om møtet vårt til de hekssse-venninene dine." var det siste kvinnen sa før hun lukket døra på doen.
"Vent!" ropte jeg og rev opp døren. Men hun var ikke der. Hun var borte og hun hadde nettopp fortalt meg at vennene mine kom til å dø. Faen.
________________________
Jeg blir veldig glad når dere stemmer på historien og kommenterer, så tusen takk til dere som gjør det!:))