Ikke kødd med hekser

Kapittel 11: Pang

Alex's posisjon:
23. juni, 15:46
_________________
Fire dager. Det hadde gått fire dager, og vi har ikke funnet en dritt. Jeg tror ikke jeg klarer å være i den kjerringas hus i en dag til. For øyeblikket satt jeg inne på en mc'donalds med en Big Mac meny. Det stinket frityr i den lille bygningen. Jeg tok en slurk av brusen, og kjente at jeg måtte på do. Jeg reiste meg fra båsen og begynte å gå mot doen, men da hørte jeg en stemme. Den samme stemmen jeg hadde hørt på biblioteket noen dager tidligere.
"Kom hit, lille venn." hvisket hun slu. Stemmen kom fra bak disken, inne i kjøkkenet. Det var blitt helt tomt inne på fast food resturanten. Alt var blitt tåkete, som i en drøm.
"Kom igjen, Alex." sa den raslende stemmen. Jeg nølte et sekund før jeg fortsatte å gå. Hun sto med ansiktet vendt mot meg.
"Hallo, mitt fine barn." Jeg beit leppa mi.
"Hei." mumlet jeg. Damen klukket for seg selv.
"Du trenger ikke å være redd for meg, jeg vil bare det beste for deg." Jeg nikket.
"Og angående det, så vil jeg hjelpe deg med noe, eller i hvert fall hjelpe deg å komme i gang." fortsatte hun og begynte å gå nærmere meg. Jeg kjente lukten av pusten hennes. Det luktet død.
"Hva mener du?" spurte jeg, nå nysgjerrig. Damen pustet tungt inn og ut.
"Dere vil bevise at dere ikke drepte noen, men dere kommer ingen vei på denne måten." begynte hun. "Dere må finne en mektig heks utenfor heksesabbaten, og få hun til å hjelpe dere." Hun hadde min fulle oppmerksomhet nå. Jeg knakk knokene mine, en uvane jeg hadde fått gjennom årene.
"Men hvor kan jeg finne en sånn heks? De liker vel å ligge lavt?" spurte jeg og så på damen. Hun smilte et lurt smil til meg.
"Du er ei smart jente, Alex. Du finner det ut." sa hun med den hese stemmen sin.
"Hva? Nei! Du må hjelpe meg!" ropte jeg, men det var for sent. Hun var borte.
><><><><><><><><><><><><
23. juni, 18:06
><><><><><><><><><><><><
Vi hadde pakket alle tingene våre, og var klare til å dra. Etter samtalen med damen hadde jeg søkt litt. Jeg hadde funnet en heks, Amandria Lewis, som forlot heksesabbaten i California for fire-fem år siden. Amandria hadde vært en mektig heks, godt likt i heksesamfunnet også, så jeg skjønner ikke hvorfor hun dro. Uansett, jeg hadde gjort litt leting og fant ut at hun var sist sett i Cape May, New Jersey. De andre jentene var ikke helt sikre på å dra, men jeg fortalte at jeg drar, med eller uten dem, og det var setningen som skulle til for at de ble med.
"Tusen takk for at vi fikk bli her, bestemor." sa Isabell sukkersøtt. De ga hverandre en klem.
"Det er ikke no' problem. Var bare en glede å ha dere her." smilte hun. Cathrine, eller besta som jeg liker å kalle henne, ristet på hodet.
"Nei, nå må dere dra. Så rekker dere flyet deres." sa besta. Jeg snøftet mens jeg prøvde å holde igjen en latter.
"Ja, fly. Ikke med en formel." mumlet jeg. Før jeg vet ordet av det tråkket Leah på foten min, hardt. Jeg glanet stygt på henne, men hun overså meg.
"Hade, bestemor! Ses sikkert snart!" sa Isabell på vei ut døra, mens vi andre følgte på. Jeg håpet bare at damen i svart hadde rett.
><><><><><><><><><><><>< I mellomtiden, hos Isabells bestemor
><><><><><><><><><><><><
Hun gikk mot gangen så snart hun så at jentene var borte. Cathrine gikk mot døra. Jo nærmere hun kom, jo tyngere ble pusten hennes. Hun var utenfor rommet, og førte hånden sakte mot håndtaket. Klikk. Hun åpnet den knirkete døren. I første øyekast var det et helt vanlig rom, men så flyttet hun på en skuff og trykket inn en murbrikke på veggen. I løpet av noen få sekunder hadde rommet blitt forandret. Forandret til en heksejegers rom. Hun så på "wanted" plakaten av barnebarnet sitt, som knuste hjertet hennes. Hun ville ikke drepe dem, men det var som om hun var kontrollert til noe annet. Men den eneste måten hun kunne unngå det var dette.
Hun tok en pistol fra skuffen og pekte den mot hodet, ingen nøling. Pang. Cathrine Underwell var ikke lenger en del av denne verden.
_________________
Yeyy, håper dere likte delen(: Kommenter gjerne!