Ikke kødd med hekser

Kapittel 10: Borte

Marias posisjon:
19. juni, 03:35
_________________
Leah pekte sakte opp mot noe bak meg. Jeg snudde meg, sakte.
"Å fy faen." hvisket jeg. Der, på veggen hang det fire ettersøkt plakater, og på de var oss. Jeg, Isabell, Leah og Alex. Rundt oss var det fullt med våpen.
"Hørte du det?" spurte Leah. "Det høres ut som at noen er ute i gangen." fortsatte hun. Vi ble helt stille og tok ørene våre inntil døra. Jeg åpnet den forsiktig, og stakk litt av hodet ut. Det var Isabells bestemor. Jeg dro fort hodet mitt inn igjen.
"Det er Isabells bestemor, hva om hun kommer inn hit?" hviske-ropte jeg. Leah tenkte i noen få sekunder.
"Vi gjør en usynlig trylleformel."
"imus ergo invisibilis in conspectu avia vigilantes nobis." mumlet vi, før vi ble usynlige. Skrittene kom nærmere og nærmere. Til slutt var de ved døra. Det ble helt stille. Jeg rørte ikke en muskel, holdt pusten til og med. Så fortsatte skrittene, bort fra døra, bort fra oss. Vi avsluttet usynlighetsformelen før vi så oss en gang tilbake.
"Fort, vi stikker før hun kommer tilbake." hvisket Leah, mens vi listet oss raskt tilbake til rommet.
><><><><><><><><><><><><. Tid: 19. juni, 10:37
><><><><><><><><><><><><
"Hade, bestemor!" ropte Isabell med masse egg og bacon i munnen i det bestemoren dro ut døra. Jeg og Leah så på hverandre, vi ventet til vi hørte at bilen reiste. Broom, broom. Der.
"Dere, vi må vise dere noe." sa jeg og beit meg i leppa. Alex så ikke til å bry seg så mye.
"Kan det ikke vente til etter vi har spist? sa Alex mens hun himlet med øynene.
"Nei." sa Leah fort og bestemt. "Nå." Alex mumlet et "okei", og gikk bak oss med Isabell ved siden av seg.

Vi sto nå utenfor døra. Leah pustet inn og så fort på meg før hun åpnet døra.
Det vi så i går var borte.
"Hva er det vi ser på?" spurte Isabell med et hevet øyenbryn. Jeg gikk inn i rommet, så jeg rundt. Det måtte være en utløser, en spak, eller noe sånt?
"Det..er borte." svarte Leah svakt. Jeg trengte ikke å se bak meg engang, jeg visste at Alex himlet med øynene og gikk. Isabell kom nærmere meg.
"Dere, kanskje dere bare så feil? Det var mørkt i går, vi var alle slitne." prøvde Isabell å si. Jeg visste at det ikke var noe vits å prøve å motsi det, og jeg tror nok at Leah tenkte det samme når hun mumlet "ja, du har sikkert rett."
"Kom, så spiser vi opp frokosten." sa Isabell, like lystig som vanlig.
Vi klarer ikke engang å vise vennene våre ett rom uten at det blir borte, hvordan i helvete skal vi finne ut hvem som drepte heksa?
_______________
Hei, alle flotte lesere!:D Beklager så mye for den sene delen! Men det har vært litt stress med tentamen, o.l. Uansett, jeg vil bruke muligheten til å si en ting. Jeg begynner å få færre og færre lesere:( De første delene hadde liksom 50++ reads, men den siste delen har ikke engang 20! Så jeg ville satt pris på tilbake meldinger om hva jeg kan gjøre bedre:)