Ikke kødd med hekser

Kapittel 9: Et kott med hemmeligheter

Leahs posisjon:
19. juni, 00:41
_______________
"Maria." hvisket jeg fra overkøya. "Sover du?" Jeg hørte bevegelser fra den nederste køya.
"Nei ass." svarte hun. Jeg lo litt. Døgnrytmen til Maria? Nei, vent. Hun har ingen. En kveld kan hun legge seg klokka halv 11, den neste legger hun seg klokka 3 på natta.
"Huset til Isabells bestemor er litt creepy, synes du ikke?" hvisket Maria. Jeg nikket, så kom jeg på at hun ikke kan se meg.
"Jo, jævlig."
"Skal vi prøve å sove, kanskje?" spurte jeg.
"Okei." Og i det hun svarte lukket vi øynene
><><><><><><><><><><><><
19. juni, 03:23
><><><><><><><><><><><><
Jeg ble brått vekket av noen som ristet meg.
"Hva er det?" gryntet jeg med mysende øyne. Jeg så fort at det var Maria som sto ved sengekanten.
"Jeg må tisse." Jeg snudde ryggen mot henne.
"Så gå og tiss." mumlet jeg.
"Alene? I dette huset? Aldri." sa hun helt seriøst. Jeg snudde meg igjen så jeg så ansiktet til Maria igjen. Hun hadde de søteste valpeøynene jeg noen gang hadde sett. Jeg ga opp.
"Okei." sa jeg og begynte å gå ned fra senga.

Vi gikk nedover gangen så stille vi kunne.
"Hvor var doen, sa du?" hvisket Maria og så på meg. Jeg tenkte et lite sekund.
"Jeg tror vi skal fortsette fremover til vi kommer til den første døra til høyre." svarte jeg. Hun nikket. Ikke lenge etter kom vi til døra. Maria åpnet, og vi gikk begge inn. Rommet var bekmørkt, og det var ingen vinduer.
"Sikker på at dette er doen?" sa Maria.
"Ganske." svarte jeg.
"Det lukter ikke som en do." sa Maria med tvil i stemmen. Jeg rynket bryna.
"Hva faen?"
"Nei, bare glem det. Bare hjelp meg å finne lysbryteren." mumlet Maria høyt nok til at jeg hørte. Lettere sagt enn gjort, øynene hadde ikke engang begynt å venne seg til mørket. Skulle tatt med telefonen.
"Ey, jeg tror jeg fant bryteren." hørte jeg Maria si.
"Så skru på lyset." sa jeg, småirritert. Lyset var sterkt, og vi måtte dekke dem til det første halve minuttet. Etterhvert fjernet vi hendene fra øynene og så rundt i rommet.
"Jeg sa at dette ikke var doen!" hviskeropte Maria. Jeg himlet med øynene. Vi befant oss nemlig ikke på badet, men et kott. Jeg begynte å snakke.
"Den er nok rett i nær-" Jeg avbrøt meg selv når jeg så det. Øynene mine ble store, hjertet mitt dunket fortere enn før. Maria så spørrende på meg. Jeg klarte ikke å snakke.
"Leah? Hva er det? D-du skremmer meg." stammet Maria. Jeg så på henne. Sakte tok jeg opp armen, og pekte.
_____________________
Wow, jeg har snart 500 reads!😍 Takk igjen til alle som leser, kommenterer og stemmer på historien min:)