The summer romance

Kapittel 1

"Ikke gå på do uten meg!" Roper Josie mens hun løper etter meg på veg til do. Vi var på en liten hytte midt utpå et jorde. Det var vare oss to. Ingen foreldre. Ingen som brydde seg om vi hylte å skrek. Jeg åpnet døren til doen da jeg plutselig hører noen banke på ytterdøren. Josie ser på meg litt skeptisk. "Kanskje det er noen som skal kidnappe oss!" Jeg ser bare dumt på hun mens jeg går mot ytterdøren. "hei!" Kommer det med en gang jeg åpner døren. "Hei?" Svarer jeg.
"Eh jeg er martinus og dette er Marcus" sier han som var lavest. De var veldig like så jeg hadde tydeligvis stått å gapet. For han som het Martinus sto å så på meg. Jeg rødmet og ristet fort på hodet. "Eh vil dere komme inn en tur?" Spurte jeg litt sjenert. De så på hverandre fort og nikket iverig. Josie hadde løpt inn på rommer vårt og gjemt seg under sengen. Jeg begynte å rope. "Josie! Josie! Josie vi har besøk!" Så hørt jeg et voldsomt rabalder inne fra rommet. " Eh july? Jeg kunne trengt litt hjelp her!" Jeg gikk inn på rommer å ser Josie ligge halvveis under sengen. Jeg bare begynner å le å lurer på hvordan i pokker hu kom seg under den tunge store dobbeltsengen. Jeg går ut igjen og ut på kjøkkenet der jeg etterlot Marcus og Martinus. De smilte med en gang de så meg. "Eh jeg tror vi trenger litt hjelp av dere..." Jeg viser vei inn på rommet der Josie ligger under sengen. "Åh Eh hei! July du sa ikke at vi hadde to kjekke gutter på besøk! Jeg ser Marcus rødmer når han ser på henne. Jeg og Martinus ser på hverandre og fniser. "Awkward moment" sier jeg mens jeg kikker ut av vinduet på andre siden av rommet. "Ja jeg kunne trengt litt hjelp her da!" Sier Josie litt irritert. Guttene holder opp sengen for å hjelpe henne ut.

" Jo takk det var veldig hyggelig av dere fnisegriser!" Ropte hun litt for høyt mens hun kikket irritert på meg. "Ja å det sier du som satte deg fast under en seng fordi du var redd noen skulle kidnappe deg!"

Josie satt fortsatt på gulvet så Marcus hjalp henne opp.
"Eh vi lurte på om dere ville være med opp til oss å se på gården vi skal bo på i sommer?" Sa martinus litt sjenert. Josie så på meg bedende med sitt berømte valpeblikk. Jeg nikket å smilte fort. " Jeg skal bare fikse meg litt, vi har akkurat stått opp skjønner dere." Sa jeg mens jeg så ned på Josie. " Vi har akkurat stått opp?!?!! Du har akkurat stått opp! Jeg sto opp for tre timer siden!" Sa Josie litt stolt over seg selv. Martinus ser bort på meg og sier " jeg synes du ser pen ut nok fra før jeg" jeg rødmer og sender han et av mine søteste smil. Og går for å børste håret en gang til.