BadGirl

Overraskelse!

Jeg gikk til slutt og åpnet døra.
"Jeg var i stua og hørte at du kom, også hørte jeg at du gråt. Er det noe galt?" Spurte pappa.
"Ja, jeg har blitt spurt om jeg ville være med i en narkogjeng. Og Matt har svikta meg." sa jeg mens tårene rant.
"Jenta mi da." sa pappa.
"Jeg er lei for at jeg har vært så frekk mot deg og kjeftet på deg for ingenting." sa jeg og sluttet og gråte.
"Det går fint, jenta mi. Men sa du nei til det med narkogjengen?" Spurte pappa helt alvorlig.
"Selvfølgelig." nesten ropte jeg.
"Bra." sa pappa.
"Jeg tror nesten jeg må dra og ta en prat med Emily." sa jeg.
"Det er i orden." sa pappa og gikk ut av rommet og lukket døra.
Jeg ventet med og ringe Emily, jeg la meg heller på senga og hørte på Love Like You Do av Ellie Goulding. Når jeg hadde hørt på den kanskje 1000 ganger meldte jeg Emily.

Jeg: Hva skjer?
Emily: Noting.
Jeg: Finne på noe?
Emily: Seff!
Jeg: Nice.
Emily: Hvor? Når?
Jeg: Smuget. Om 10 min.
Emily: Oki, sees om 10 i Smuget.

Jeg løp ned trappa og tok på meg skoa og tok pennyboardet under armen, akkurat da jeg skulle gå ut ble jeg stoppet av pappa.
"Hvor skal du?" Spurte pappa.
"Jeg skal til skate-parken." løy jeg.
"Okay, kom hjem klokka sju. Da er det noe som venter på deg." sa pappa og smilte lurt.
"Okay. Ha det." sa jeg og bokstavlig talt stormet ut døra.

Jeg sto uten for Smuget(se bildet), over døra sto det et skilt: Privat Bibliotek.
Jeg gikk inn og så alle de støvete hyllene og de slitte bøkene, jeg gikk videre inn og fant det hjørne med 2 sittegrupper. Jeg husker når jeg og pappa pleide og dra til biblioteket når jeg var litt. Jeg må nesten le litt av den moroa vi hadde. Jeg snur meg og går i motsatt retning og kommer til det jeg likte aller best og leke i leke kroken.
Men nå er det ikke noe leke krok lenger, nå er det en lese krok.
Som jeg savner og være liten.
Jeg begynte og le, så tenkte jeg på Jeff og begynte og banne og rive ned noe bøker. Ikke faen om grisen Jeff skulle ødelegge for meg noe mer. Aldri. Nada niks. Han er et null. Jeg må nesten kaste opp hver gang jeg hører navnet hans. Æsj. Han er bare en dum unge som ikke har lært seg noe enda. Punktum.

Jeg gikk inn døra hjemme.
"Jeg er hjemme pappa." sa jeg og gikk inn i stua.
"Pappa, hvor er du?" Sa jeg.
Så gikk jeg inn på kjøkkenet, der var ikke pappa. Jeg gikk opp i andre etasje, han var ikke på badet og heller ikke på rommet sitt. Jeg gikk inn på rommet mitt og så at pappa holdt en Mac'en i hånda.
"Hei jenta mi her er overraskelsen din." sa pappa og pekte på Mac'en.
"Er det sant?" Spurte jeg.
Pappa nikket.
Jeg løp bort og ga pappa en klem og satte Mac'en på pulten min.
Så la jeg merke til at det var en til i rommet, det var.........