BadGirl

Ikke mindre hus, bare mer folk

Jeg sitter og tenker på Trax, mens jeg har gjensitting. Har ikke akkurat noe bedre og gjøre.

Døra går opp og inn kommer til min store overraskelse, Trax. Lurer på hva han har gjort for og fortjene gjensitting? Er han en sånn badboy også? Han kommer og setter seg ved siden av meg. Læreren som skal ha gjensitting med oss har stukket av for og finne kaffe.

"Hva gjør du her?" Hvisker jeg så bare han hører det.

"Måte jo møte deg." Svarer han og gliser litt. Jeg kjenner noe jeg aldri har kjent før, jeg rødmer. Når han sier det føler jeg at kroppen min blir varm og nummen. Jeg smiler tilbake.

"Takk! Hadde du bare vist hva jeg ville sagt til deg om vi var alene." Sier jeg og ser på han.

"La oss gå." Sier han og reiser seg, jeg følger etter og på et blunk er vi ute av skolen. Vi rusler nedover mot parkeringsplassen.

"Hva var det du ville si?" Spør Trax og ser på meg. Jeg bare ser ned i bakken og gliser.

"At jeg elsker deg."

Trax stoppet opp og holdt meg igjen. Jeg så opp på han. I øynene hans lyste det en livsglede i farger av høst. Han holdt kinnene mine i de store hendene sine og lente seg sakte mot meg, jeg klarte ikke og vente så jeg lente meg fram jeg også og krasjet leppene mine med hans. De var myke og deilige og kysse. Vi sto og kysset lenge. Til slutt når vi lente oss bort fra hverandre var klokka 16:00.

Vi løp til bilen til Trax og kjørte av sted. Han slapp meg av ved matbutikken også kjørte han videre til sitt hus.

Jeg trasket oppover mot huset. Det sto så stille så fredfullt. Det var pent med den hvit fargen på huset. Det gjorde huset komplett. Mens jeg hadde stått og beundra huset hadde det kommet en bil opp i oppkjørselen. Jeg selv sto nå ved døra.

Ut av bilen kom pappa og en annen dame. Hvem var det!? Vent litt nå!

"Hei Clov. Dette er Mary." Siw pappa og peker på damen ved siden av han. Jeg måler Mary fra topp til tå. Hun er godkjent.

"Skulle ikke du ha med deg sønnen din?" Spør jeg og ser spørrende på henne. Hun smiler.

"Jo, han kommer. Han skulle bare skifte." Svarer hun og følger etter pappa som har begynt og gå oppover mot meg og døra.

I det de entrer trappa, flytter jeg meg så de kan komme forbi. Damen, eller Mary, er høy og slank. Hun har mørke brunt hår til skuldrene og isblå øyne.

Jeg går etter dem og smeller igjen døra. Pappa og Mary går inn i på kjøkkenet og begynner og lage mat. Jeg løper opp på rommet mitt og slenger meg trøtt på senga. Får vente med og sove til gjestene har dratt.

"Clov, det er middag." Jeg skvetter i det pappa står i døra. Jeg drar meg selv opp og går sakte ette pappa nedover trappa. I spisestua sitter Mary og en gutt med en hette godt trukket over hodet. Hetta skuler ansiktet hans.

Jeg setter meg ovenfor sønnen til Mary. Han pirker lenge i maten før han tar en bit. Jeg føler meg ukomfortabel og setter meg bedre til rette på stolen. Ved et uhell sparker jeg til gutten og han ser opp. Ansiktet hans overrasker meg så mye at jeg bare sitter og stirrer på han...

"Unnskyld, kunne du vist meg doen?" Spør Trax og reiser seg. Jeg ser på han og skyver stolen ut og reiser meg opp.

Trappen forsvinner fort. Jeg er oppe på no time. Trax følger etter og dytter meg forsiktig inn en dør som står åpne. Heldigvis var det bare rommet mitt.

"Å, så deilig det skal bli og få bo under samme tak som deg!" Utbryter Trax glad og kysser meg mykt på leppene.

Jeg tror jeg kommer til og dø, hvis Trax skal fortsetter og kysse meg på den måten! Det er så herlig. Jeg elsker han virkelig av hele mitt lille hjerte. Jeg smelter innvendig. Alt ved han et helt perfekt. Uten at jeg hadde merket det så hadde han trukket seg unna. Nå sto han og så på meg. "Er du jomfru?" Spør han. "Klar for og gjøre det?"

"Nei ikke jomfru. Men jeg vil bli bedre kjent med deg før jeg har sex med deg.." han nikker forståelig og gir meg et vått kyss...

~~~~~~~~~~~~~

Jeg subber bortover skoleveien og kjenner at lufta er fuktig og tett. Tror det kommer regn snart. Virker veldig sånn. Jeg ser meg rundt, tåka ligger tjukt rundt omkring og bykser seg langs bakken som om det skulle vært ormer.

"Skal du bare går fra meg." Jeg snur meg. Alle tankene mine forsvinner i det jeg ser den høye, slanke kroppen hans, han står helt stille og ser på meg. Øynene hans skinner av lyst. Lyst på eventyr. Denne fyren har jeg kjent siden jeg var så mye som 9 år gammel. Dette var min første forelskelse på skolen, men også min aller aller bestevenn i hele verden.

Han skrittet mot meg og stoppet et stykke unna meg. Han ser bedre ut. Håret står til alle kanter, genseren sitter perfekt, musklene buler gjennom genseren og ansiktet hans er godt markert. Man ser tydelige kinnbein og myke fyldige lepper.

"Looking good!" Sier jeg og hinter til kroppen hans. Han gliser verdens største og teiteste glis. Han vet at jeg syntes det selvom jeg ikke hadde sagt noe. Han måler meg fra topp til tå.

"Ser ikke så verst ut du heller." Sier han og sender meg et du-vet-jeg-syntes-du-er-perfekt blikk. Jeg rødmer og ser bort.

"Hvorfor har du kommet tilbake?" Spør jeg og ser på han med et nysgjerrig blikk.

"Flyttet tilbake. Muttern og fattern skilte seg så jeg ble meg muttern og Luis ble med fattern." Sier han og trekker lett på skuldrene.

"Det er godt og se deg igjen, Lucas." Sier jeg og bryter den siste centimeteren mellom oss og gir han en stor bamseklem.

Luke har siden lang tid tilbake, hjulpet meg gjennom både gode og dårlige tider. Vi har både elsket hverandre og hatet hverandre. Vi har slåss og vi har kyssa. Vi har opplevd mye.

Jeg vil bare si, jeg elsker Lucas av hele mitt hjerte og de vil jeg alltid gjøre...