One step at the time

11

Da jeg kom hjem var ikke mamma og pappa kommet enda. Jeg vil gjerne si at jeg hadde forventet det, men jeg ble skuffet likevel. Jeg tok opp mobilen og så at jeg hadde fått en melding fra mamma.

Anfallet var litt verre enn vi trodde så vi må bli her i natt.
- Mamma

Jeg sukket. Ikke noe "det kommer til å gå bra." Ikke noe "glad i deg." Hun ringte ikke en gang. Jeg gikk inn på rommet og lå meg selv om klokken bare var 8. Jeg hadde ikke akkurat noe bedre å gjøre. Jeg kunne kanskje ha spist noe, men jeg gjorde ikke det.

Etter en og en halv time hadde jeg enda ikke sovnet og jeg bestemte meg for å ringe Isak.

Han svarte på andre ring. "Hei Emma." Hørte jeg i den andre enden. "Hei Isak." Svarte jeg og kunne høre lettelsen i min egen stemme. "Går det bra med deg?" Spurte han, plutselig bekymret. "Ja ja ja, det går helt fint. Jeg lurte bare på om du ville komme hit og se en film eller noe? Foreldrene mine er borte." Jeg holdt hardt i telefonen og bet meg i leppa, nervøs for å høre svaret. "Ja såklart! Jeg kommer med en gang." Lød svaret og han la på før han rakk å høre det lettede sukket som unnslapp leppene mine.

Etter 10 minutter ringte det på døra. Jeg skyndte meg og åpne, litt redd for at det ville bli kleint, men det ble det ikke. "Hei!" Sa Isak med et stort smil og lente seg frem og klemte meg. Jeg stivnet i et halvt sekund før jeg gjengjeldte klemmen, og innså at jeg ikke hadde fått en klem av noen på den måten på over et år. En klem som føles ekte. En klem der du føler deg trygg. "Hei." Svarte jeg inn mot brystet hans. Han trakk seg unna og jeg slapp han inn. "Hvor er foreldrene dine?" Spurte han da vi hadde kommet oss opp på stua og satt i den svarte skinnsofaen. "På sykehuset." Svarte jeg enkelt og skrudde på TVen. "Hvorfor?" Spurte han, "Har det skjedd noe?" Han hørtes virkelig bekymret ut. "Bare søsteren min, epilepsi." Jeg trakk på skuldrene og trykket meg inn på netflix. Isak så fortsatt på meg. "Går det bra med deg?" Jeg så endelig på han. "Jada, jeg ville bare ikke være alene."

Det virket som han ville snakke om det, uten at det ga noen mening, men han sa ingenting. "Hva skal vi se?" Spurte jeg. "Har du sett Friends with Benefits?" Spurte han og gliste, jeg ristet på hodet og rynket pannen med et smil i ansiktet. "Har jeg lyst til å se den?" Spurte jeg og lo litt. "Ja såklart." Sa han bare og tok ifra meg fjernkontrollen og søkte opp filmen. "Har dere noe mat?" Spurte han, og jeg ristet på hodet igjen. "Så bra at jeg tok med grandis da!" Sa han med et glis og vips så var han ute i gangen, etter tretti sekunder var han tilbake med en pizzaeske, etter nye tretti sekunder var ovnen på, pizzaen inni og han satt i sofaen ved siden av meg. "Snurr film." Sa jeg med et smil og startet filmen, og han dro meg inntil seg.

Filmen virket ikke så veldig ille på starten, og det var ganske koselig å sitte inntil han, med armen hans rundt meg til hovedpersonene plutselig kledde av seg. "Øh?" Jeg så opp på Isak, som satt å gliste. Hvis dette var porno skulle jeg drepe han. Jeg valgte å holde munn, og det ble rarere, men ikke porno. Bare folk som hadde sex, og gjorde andre ting veldig høylytt. Veldig høylytt. "Skal vi også gjøre sånn?" Spurte Isak og viftet med øyenbrynene. Jeg skjønte at han tullet da. "Det der er det mest forstyrrende jeg har sett siden jeg var 7 og kom inn på soverommet til mamma og pappa imens moren min ga faren min en blowjob." Sa jeg og han sprutet ut i latter. "Seriøst?" Spurte han imens han lo, og jeg nikket med et lite smil. "Jepp." Han dro meg helt opp på fanget sitt med begge armene rundt meg og sa: "Stakkar lille jenta mi." Og kysset meg på kinnet før vi så videre på filmen. 

Han kysset meg på kinnet. Han kalte meg jenta si. Jeg satt på fanget hans i dette øyeblikk. Nei vent. Det gjorde jeg ikke. For sakte la Isak seg ned på siden, fortsatt me armene rundt meg og snart lå vi og spoonet. Jeg hadde aldri vært så nær en gutt før, kroppen min helt inntil hans og armene hans rundt meg. Samtidig som det var veldig koselig og jeg fikk en varm følelse i kroppen ble jeg litt bekymret. Var dette han noe med mange jenter? Var dette helt normalt? Betydde det ingenting? Men hva om det betydde noe? Forventet han noe av meg nå? Tankene tok ikke slutt, men jeg klart til slutt å glemme alle bekymringene og fokusere på filmen og armene til gutten jeg kanskje var forelsket i

Da filmen var ferdig og pizzaen var spist måtte Isak hjem igjen. "Takk for at du kom." Sa jeg i døren og vi klemte lenge. Jeg kom ikke til å like å være alene igjen etterpå, men klokken var snart 12 så jeg kunne bare legge meg med en gang. "Vi må møtes igjen snart, hade jenta mi." Sa han før vi slapp og han gikk ut og jeg sto i døren til jeg ikke kunne se bilen mer. Jenta mi, jeg ble så glad av de ordene. Så gikk jeg og la meg. 

_____________________________

Endelig ny del, beklager for at jeg ikke har skrevet på så lenge, men jeg skal begynne igjen nå. 3 votes på denne delen før ny del :) 

- Nopestilldreaming