This is what it takes. Joe sugg

Besøk

Louise pov
Jeg ser rundt meg jeg er helt tildelket av ledninger. Joe ser trist ned.- er det noe galt, spør jeg lavt å ser på han. - Louise du er våken, sier han glad å spretter opp å ned som en liten unge.-Louise, sier en sykepleier. - ja.- jeg må bare snakke litt med deg før du kan få reise hjem.- hjem, hun hadde jo nettop et sammenbrudd er ikke de farlig da, sier Joe beskymret. - nei da det hadde ikke noe med helsen å gjøre tror jeg, sier sykepleieren.- kan du gå ut litt så skal vi snakke litt, fortsetter hun å ser på Joe med et smil.- Ok, svarer han å går ut.- unnskyld men han kan ikke vere inne når vi snakker.- de går fint, forsikrer jeg. - jeg er bare nødt til å spørre dei om du lider noe sykisk?- jeg vet ikke helt, sier jeg med et litt fake smil.hun noterer litt . - har du noen gang blitt mobbet?- ja, svarer jeg rolig. - har du noen gang blitt banket opp?- ja, jeg kjenner tårer presse på.- er det derfor du er her? - ja, nå renner tårene. Sykepleieren ser på meg med et trøstene blikk.- du er helt frisk. - er jeg? Ja du kan reise hjem.- takk, sier jeg å tørker tårene. Sykepleieren fjerner alle ledningene.Så går hun ut å henter Joe. I mellom tiden går jeg inn på badet å ser meg i speilet. Det er da jeg kommer på at jeg ikke har noen kler å ha på meg. De har jo klippet de av meg å er helt ødelagte nå! Jeg ser ned på sykehuskjolen min. Urk så stygg! Jeg går inn på rommet igjen . Jeg får sjokk. Der sitter ikke bare Joe, men zoe, alfie og Caspar også. Jeg får ikke fram et ord og blir bare stående med munnen åpen. De andre begynner å le.- dette er vennene mine...., sier han før jeg avbryter han.- Zoe, Alfie og Caspar!, sier jeg forfjamset å er på de. Alle ler igjen. - koselig å møte deg, sier alfie. - drømmer jeg?, glipper det ut av munnen min.- jeg kan godt klype dei i armen, sier Caspar lattermild. Han reiser seg opp å gir meg en orntelig bamseklem. Det samme gjør alle de andre. - jeg kan bare ikke tro at dere er her, sier jeg sjenert. - det fortjener du!, sier joe.- jeg har en liten gave til dei, avbryter zoe. Hun tar opp en Nydeli innpakket gave fra en pose. Jeg åpner opp. Det er ei nydelig t- sjorte det står good days are comming på. -wow den er nydelig! Under tsjorta er det et nydelig skjørt.- tusen takk, sier jeg å gir zoe en ny klemm. - vi hørte rykter om at du trengte noen klær så du kunne få reise hjem til oss, sier Caspar med et smil. - du kan bare gå å skifte, sier Joe. - ja, sier jeg bare før jeg løper inn på badet. T- skjorta å skjørtet passer perfekt samen! Akkurat nå ser jeg faktisk litt fin ut. Jeg mener ikke at jeg er fin men finereen vanlig er jeg iallfall.

Joe pov
Louise kommer inn i rommet med de nye klerne på. - wow det var veldig fint på deg, sier zoe. Jeg smiler til henne. Hun smiler tilbake før hun tar opp den ødelagte rygg sekken sin. - la oss dra hjem sier jeg bare så går alle ut av rommet. Når vi kommer ut løper zoe for å hente bilen sin. Når hun kommer med bilen setter alfie seg framme. Jeg sitter bak imellom Louise å Caspar .Å som jeg gleder meg til vi er hjemme !