Hun virket ikke det minste redd, til tross for at vesenet var sikkert fire meter høyt og det lilla. De store hvalrosstennene som var der hjørnetennene antakelig skulle vera, var skarpe som vampyrtenner. Det var tynt, og lignet på en blekksprut med 10 armer, to av de satt litt høyere enn de andre. Det hadde vinger oppå hovudet, eller, eg trur det er hovudet, men eg var ikkje sikker. Hele vesenet var hårete, som en varulv, og det så ut til å vokse sakte hele tida. Hjarta mitt begynte å pumpa. Fortare og fortare. Hardare og hardare. Det skolle til å hoppa ut av brystet mitt, i det vesenet fekk auge på meg. Beina mine høyrde heldigvis på instinktene mine og løp ut. Løp vekk. Hovudet mitt snudde seg og såg bak meg. Vesenet løp etter meg, men så, plutselig, hoppa et annet, ganske likt vesen på det første. Eg snudde meg og såg på. For fasinert og nysgjerrig til å springe hjem. Slåsskampen varte i sikkert fem eller ti minutter, men til slutt tapte monsteret som hadde prøvd å ta meg fra begynnelsen, og det andre vesenet vant. Det som tapte låg på bakken, ikke død, men ikke langt ifra.
BINABASA MO ANG
Ikkje heilt som alle andre
RomanceEt spennende eventyr om den vanlige guten Marius og den mystiske nye jenta, som viser seg å ikke være helt som alle andre
