Ikkje heilt som alle andre

Forklaring og farvel

En røyksky dukket opp rundt det største vesenet, og da det var borte, sto ho der. Like fin som alltid. Ho såg litt stolt ut, men mest lei seg. Kroppen min var som frosset fast til bakken. Eg kneip augo hardt igjen. Når eg åpna dei igjen, ville eg ligge i senga min og innse at alt dette berre var eit mareritt. Eg åpna dei igjen, men eg stod på sama stedet. Ho kom sakte bort til meg og forklarte. "Dette er ikkje kva det sjår ut som. Mamma har vært her nede på jorda på et oppdrag i eit år nå. Eg kom for tre veker sida. Eg har høyrt mykje om organisasjonen mamma er med i, men først i dag fekk eg vita at ho er med i den. Eg kunne ikkje fatta det. Intensjonene deira er fortsatt usikre, men vi veit at målet er å ta over jorda, og til slutt, en gang for alle, kvitte seg med den. Eg blei sendt for å finne ut kven som var fienden fra BBB, Black Burn Bright, eg veit, dårleg navn, og stoppe ham. Lite visste jeg at det var mamma. Hun visste ikke om meg heller da. Eg kommer fra RBP, RomBarnPolitiet. Vi passer på jorden, men vi bor på Galokata, en planet rett utenfor solsystemet. Jeg må innrømme at i begynnelsen, trengte jeg bare noen venner for å skli inn, men nå er du alt jeg tenker på. Nå som jeg har funnet fienden, må jeg tilbake til Galokata, men ta denne, og når du savner meg, trykk på den røde knappen, så svarar eg. Lover", sa ho og putta en svart mobil-liknande ting i handa min. "Eg elskar deg!", sa ho, lente seg fram og ga meg eit siste kyss, før ho gjekk bort til mora og begge forsvann i ein røyksky. Eg blei stående og stira på stedet kor ho nettopp hadde stått...