Hei søtinger! Beklager for at det ikke har vært noen oppdatringer i det siste. Her kommer en ny del, og håper dere liker den. Kommenter og vote gjerne. Neste del tenkte jeg å kjøre i gang med spørsmål og svar ting tang, som jeg ikke vet hva heter. Still gjerne spørsmål, så kommer neste del raskere. Ha en nydelig lørdag videre.
Neste morgen våknet vi alle som vanlig igjen. Utrolig god frokost som var laget av selveste kokken Lucas. Overraskende nok, ble det ingen pinlige og kleine stillheter ved bordet. Takk Gud for det. «Thessy» jeg snur meg.
«Unnskyld» han mumler.
«Unnskyld?» spør jeg. Hvorfor er han så snill?
«Ja, unnskyld» han gjentar seg.
«Unnskyld for hva» jeg ser på han med store øyner.
«Jeg var sint og sur i går, det var aldri meningen, alt bare» lenger kommer han ikke
«Det er jeg som skal be deg om unnskyldning, det var min feil. Unnskyld» Selv om jeg mener det, høres det ikke sånn ut. Jeg bare. Bryr jeg meg ikke om han?
«Kan vi gjøre noe gøy?» Lucas ser på hver og en av oss, og vi begynner å le. Skikkelig høyt.
«Vi skal på skolen, idiot. Selvfølgelig kan vi ikke gjøre noe gøy» Andy ler. «Ughh, det hadde jeg glemt, for en gledesdreper» Lucas prøver å virke lei seg. «Unnskyld Luc-Ass, kan du tilgi meg?» han legger seg ned på gulvet å begynner å krabbe som jentene på festen.
«Ja, hvis du reiser deg opp, og bærer meg på ryggen»
«Som du vil, hopp opp»
Jeg pakket ned alle bøkene mine, og ordnet penalet mitt, før jeg hev alt i sekken min.
Slik gikk vi til skolen. Elias og meg bablende. Lucas på ryggen til Andy.
«Så hvordan var dagen din?» Elias la armen sin rundt meg. Sommerfuglene kom enda engang.
«Perfekt, hva med din» Så kleint.
«Fin» han svarte kort.
Ja, utrolig pinlig. Slik gikk vi hjem. Hva gjør egentlig kjærestepar? Hva prater de om? Elias er min første kjæreste noen gang, så jeg kan ikke noe for dette.
«Heyy, noen av dere som har tenkt på hva vi kan gjøre?» Lucas spurte nok en gang.
Vi ristet på hodet. Dessverre hadde ikke noen av oss tenkt på dette. «Ja, jeg har, vi inviterer familien til Thessy hit, så vi kan bli kjent med de» Andy gilste. «Nei, det gjør vi ikke?» Jeg så bort på han.
«Hvorfor ikke? Det blir jo koselig.» han ga meg et valpeblikk, men jeg ombestemte meg ikke. De valpeblikkene hans hjalp ikke, når det var snakk om mine kleine foreldre og søsken.
«Nei, nei, nei. Vet du hvor flaut det blir? Jeg må liksom stå der å vise fram kjæresten min. Jeg har vært her i noen uker bare?»
«Kjæresten din?» Lucas snudde seg raskt.
«Ja, min kjærest er Elias» Jeg lo. Lucas ga meg et trist blikk å bare forsvant. Ble han lei seg? Vi tenkte ikke noe mere på dette.
«Hva hvis vi ikke sier noe om det?» Andy prøvde seg nok en gang.
«Hah, bro, bare for at du liker henne, betyr det ikke at vi ikke kan være sammen. Det må både du og Lucas skjønne» Elias lo en skjønn latter. Du og Lucas? Liker Lucas også meg?
«Hva i helvete er det du snakker om? Jeg vil bare invitere familien hennes hit? Er det vanskelig å forstå» Andy begynte med de ekle blikkene sine igjen.
«Hun vil ikke, det er ikke viktig. De kan være irriterende, både foreldre og søsken» Elias ga meg et kyss på pannen.
«Ja, det stemmer det Elias sier. Foreldre og søsken er irriterende hele tiden»
«Hvordan kan dere si det?» Han så på oss med triste øyner.
«Herregud ass, bare for at du verken har søsken eller foreldre har det ingenting å si med at de ikke er irriterende» Elias små lo nok en gang og jeg hang meg på.
«Hold den ekle kjeften din nå! Ellers kommer du til å angre. Hvor har du det fra? Hvem sier at jeg verken har søsken eller foreldre. Om du enda engang tar dette fram, ender det opp med at du blir borte, og Thessy mister en kjæreste! Så hold kjeft, drittsekk» Han brølte nærmest over hele huset.
«Chill bro, chill» Elias var skremt, men lo for å skjule dette
«Enig» La jeg til, jeg måtte bare. Elias var skremt.
«Therese, det gjelder deg også. Man skulle trodd dere var et gammelt ektepar fra helvete.»
Ingen sa noe mer, men hvert eneste ord Andy sa fikk meg til å få frysninger. Hvert eneste ordet skjæret seg i hjertet mitt. Hvert eneste ord hadde en god mening. Hvert eneste ord...
Denne dagen la vi alle oss tidlig, og bare ble liggende å tenke. Tenke på alt. Tenke på livet, og late som om alt er perfekt. Denne kvelden fikk meg til å tenke. Tenke mer en noen gang. Tenke på hver eneste ting. Ja, slik ble dessverre denne dagen.
Alt var stille. Jeg kunne høre noen snufse. Hvem var det? Jeg så bort på Elias, han sov. Var det Lucas? Jeg listet meg bort til døra hans, og lyttet. Nei, det var ikke han. Videre listet jeg meg bort til Andreas din dør. Var det han? Jeg la øret inntil døra og lyttet. Det var han. Han snufset. Han gråt.
Plutselig brytes døren opp, og Andreas kommer ut. «Haahah, du trodde jeg gråt. Jeg er bare forkjølet» Han fortsetter videre ut mot badet. Han snur seg. «Du kan legge deg nå, det er ikke noe mer du kan tyvlytte på". «Haha, så sykt morsom du er, jeg griner snart.» jeg snudde meg å gikk. «Holdt godt rundt Elias, ondskapen hans vil nok glede deg, og trøste deg»
Takk for at dere leser, lesere. Dere er de beste!♥
VOCÊ ESTÁ LENDO
3 DEILIGE SYNDER
Ficção AdolescenteNår selvstendige og hardtarbeidende Therese får lov til å reise over land og strand for å oppfylle sin største drøm om å studere på en bra skole, ser hun ikke for seg at storebroren hennes "bare for kødd" vil sabotere for henne, slik at hun ender op...
