ikke hopp over hav for folk som ikke en gang hopper over sølepytter for deg.
dette bommer jeg alltid noe jævlig på, men allikevel lærer jeg aldri. jeg er en person som er blind for alt det negative i andre mennesker. jeg innrømmer aldri at enkelte personer påvirker meg negativt, og tapper meg for alt det jeg én gang var. folk vil ta deg forgitt om du alltid er tilgjengelig for dem, men jeg har nå innsett at jeg er verdt mer enn det.
jeg er opptatt av å vise interesse for alt det venner viser meg/gjør eller forteller meg. jeg hinter alltid etter det samme tilbake. hva får jeg tilbake?..
jeg er en person som kan sitte oppe flere timer bare for å snakke med deg, og for å sørge for at du ikke føler deg ensom. men jeg spør en gang til, hva får jeg tilbake?..
jeg snakker aldri med noen om det som foregår i overetasjen. men om du kunne se det, skal jeg love deg at du ikke er i nærheten av å kunne forestille deg det. men hva gjør du for å stoppe det?..
dette med å bare kunne sitte alene i mørket å skrive det du tenker på, er egentlig helt fantastisk. musikken som spilles mellom ørene mine, er mest sannsynlig sanger jeg kan kjenne meg igjen i. tekster i sanger er noe av det som kanskje treffer meg mest, og setter meg mer i perspektiv for hver gang jeg velger å høre på de.
jeg skal si deg at den maska jeg bruker hver jævla dag, blir tyngere og tyngere for hver dag jeg velger å bruke den. da denne maska ikke lenger kan tas i bruk, hva vil da skje med meg?..
