"I say fuck it, i don't need you, i can be just fine without you here. I say fuck it, i don't need you, i'm doing just fine.."
Vel, det over snakker for seg selv. disse to setningene er tatt fra en sang som snakker veldig til meg for øyeblikket. jeg har veldig lett for å kjenne meg igjen i sangtekster, helst sanger som jeg hører på veldig ofte. når jeg får hørt på sangen mange nok ganger, nynner jeg på små deler av sangen som spesielt har utmerket seg. andre mennesker er så og si flinkere til å beskrive mine følelser med ord enn det jeg selv er.
jeg syntes det er merkelig hvordan ting brått kan forandre seg bare på noen minutter. hvordan et vennskap kan gå så fort i oppløsning. akkurat som om det aldri betydde noe. hvordan jeg aldri betydde noe, enda jeg alltid setter andre foran meg selv.
det er vanskelig å innse at ett vennskap aldri vil gå tilbake til slik det en gang var, å vite at du virkelig ga personen alt av deg selv, og at det aldri var bra nok. men det er også slik du virkelig verdsetter de ekte vennene du har. jeg ville selv ha gått igjennom flammer og helvete for de nærmeste jeg har, men det jeg aldri tenker på er om de ville ha gjort det samme tilbake..
ja, det gjør vondt at folk gradvis trekker seg unna. men noe som er enda verre er at de som regel stikker uten grunn, da kan de for faen meg ikke komme tilbake med en unnskyldning heller. akkurat nå er jeg så og si veldig vant til at folk stikker, så jeg venter bare på den neste.
