glansdagene
jeg savner dagene der mine største problemer var hvilken barbiedukke jeg skulle kjøpe meg
jeg savner dagene hvor det ikke var noe kroppspress
jeg savner dagene hvor det ikke fantes noen bekymringer
jeg savner dagene hvor det ikke var karakterstress
jeg savner dagene hvor personlighet var det som betydde mest
jeg savner dagene når det var bra nok å være seg selv
jeg savner dagene der det ikke var om å ha vesker/klær til flere tusen for å så skryte av det på skolen
jeg savner dagene der å ha ekte venner betydde mer enn å kysse føttene til de populære
men mest av alt, savner jeg mennesker utenom de falske vi ser i hverdagen
