Neste dag satt jeg i sofaen og leste, det var utrolig kjedelig, men jeg ville ikke gå ut i tilfelle jeg rotet meg bort i denne store byen. Det smalt i ytterdøren. Jeg så opp. Det var Justin, jeg kvapp. «Hva faen gjør du her?» spurte jeg. «Det var faren din, som fikk meg inn her,» sa han og så på meg. «Hvor er han nå?» spurte jeg. «Utenfor sånn at paparazzier, ikke følger etter meg,» sa han. «Hvorfor akkurat her?» sa jeg irritert. «Vet ikke jeg vel, men er stuck her,» sa han, og smilte. Jeg himlet med øynene. «Hvorfor himler du med øynene hele tiden?» sa han gikk mot sofaen. «Hva har jeg gjort deg?» spurte han. «Hva har du gjort meg? Du har gjort sånn at jeg har forlatt vennene mine, klassen min, livet mitt, moren min sin grav, familien min hjemme, alt!» sa ropte jeg mot ham. Justin så på meg, sa ingenting. «Du har gjort livet mitt surt, det er alt din feil,» sa jeg og snudde meg og gikk opp mot rommet mitt, jeg snudde meg en siste gang så på Justin. Jeg hørte ytterdøren smelle igjen, sikkert pappa, jeg gadd ikke å snu meg.
Jeg lå meg ned på sengen, gud, jeg savnet så mye Norge. Jeg tok teppe over meg og lukket øynene, da jeg hørte døren min gå opp. Jeg åpnet øynene. Det var pappa. "Går det bra?" spurte han, han satte seg ned på sengen min. Jeg ristet på hodet. "Jeg savner Norge, pappa," sa jeg og så på ham. "Jeg vil hjem," sa han. "Men det vet du vi ikke kan, DN, jobben min er jo her?" sa han. "Jeg skjønner ikke hvordan, du kan jobbe for han der?" sa jeg og satte meg opp. "Hva mener du?" spurte han. "Han er en drittsekk, en bortskjemt unggutt som tror han kan få alt, en ja," sa jeg. "Men du kjenner jo ham ikke?" sa pappa. "Men jeg vet det," sa jeg. "Gi ham en sjanse," sa pappa. Jeg ristet på hodet.
Justin synspunkt
DN så på meg, før hun snudde seg og gikk opp mot rommet sitt. *DinFarsnavn* kom inn, han så på meg, før han gikk opp mot rommet til DN. Jeg satte meg ned i sofaen, gned meg i ansiktet. Jeg bestemte meg for å gå, skulle hun være frekk og sur med meg, skulle jeg være det med henne. Jeg gikk ut, tok på meg solbrillene mine og bort til bilen min, jeg så meg rundt før jeg satte meg inne i.
Da jeg hadde kjørt litt ringte telefonen. Jeg tok den. "Justin, hvor er du?" spurte han, det var *DinFarsNavn*. "Jeg drar hjem, det går bra, du har fri resten av dagen, ringer til Kenny, hvis det er noe," sa jeg. "Okey, men jeg må bare spørre, sa DN noe upassende til deg, for da må jeg virkelig beklage?" hørte jeg han si. "Nei, hun sa ingenting," løy jeg.
