Her kommer del 14
:)
_________
Jeg la hodet tilbake og lo. "Tror du virkelig jeg vil det?" sa jeg. Han så såret på meg. "Trodde du at jeg bare plutselig: Åå, Justin selvfølgelig har jeg lyst til å bo her med deg," sa jeg og reiste meg fra sofaen. "Hvis du ikke kommer deg over meg, så fint, jeg skal bare dra hjem sånn at du glemmer meg," sa jeg og smilte. Han tok tak i hånden min. "DN, nei," sa han. "Justin, dette er for våres eget beste," sa jeg. "Nei, dette er for ditt eget beste," sa han sint. "Jeg får Scooter til å ikke få deg til å fra," sa han selvsikkert. Jeg lo. "Tror du jeg ikke har penger selv og kan klare meg på egen hånd?" sa jeg og smilte. "Herregud, så dum du er," sa jeg. Justin tenkte. Jeg tok tak i vesken min og snudde meg klar for å gå. "Husker du brevet?" sa han bak meg. Jeg stivnet. "Jeg vil aldri gi opp, DN," sa han. "Hvis du drar hjem, så fint, for jeg kommer etter deg, jeg vil finne deg," sa han og jeg kunne kjenne i ryggen at han smilte. Faen. "Men hvis du ser meg inn i øynene og sier at du ikke elsker meg mer, så skal jeg selvfølgelig slutte," sa han. Jeg svelgte raskt. Jeg kom ikke til å klare det.
Jeg så på mobilen min. Den var død, uten støm. Jeg så på Justin som satt stille med ryggen mot meg på sofaen. Han var ofte stille her. Han hostet ganske mye og. Jeg bet meg i leppen og prøvde å lete etter en hostesaft på kjøkkenet uten hell. Jeg hørte Justin kom bak meg. "Hva er det du leter etter?" spurte han meg. "Hostesaft," mumlet jeg. Jeg snudde meg ikke. "Hvem til?" spurte han meg. "Deg, selvfølgelig, hvem tror du?" sa jeg med en irritert stemme. Justin ignorerte den. "Hvorfor?" spurte han. "Fordi du er syk," sa jeg og lente meg med armene på benken. "Nei, men hvorfor, hvorfor bryr du deg?" spurte han meg. Han tok tak i meg og snudde meg rundt sånn at jeg sto mot han. Jeg sa ingenting. "Si det, jeg må ha deg til å si det," sa han og grep tak i begge armene mine og holdt meg godt fast, altfor godt fast. Jeg fikk vondt. "Justin, jeg får vondt," mumlet jeg, men en stemme som brast. Jeg var så lei meg fordi jeg ikke kunne tilgi han. Han slapp meg.
Jeg så på klokken som Justin hadde hengende i stuen. Den viste at den nærmet seg 23, shit. Jeg ville ikke være på hotellet før midnatt. Justin hadde forsvunnet igjen. Jeg vet ikke hvor. Jeg ville bare til hotellet, men når jeg ikke hadde strøm på telefonen eller heller ikke ville snakke med Justin om jeg kanskje kunne få låne telefonen hans. Jeg lå ansiktet i hendene mine og sukket. Jeg reiste meg, det var så mørkt ute. Jeg gikk opp og fant døren til Justins rom. Jeg så inn. Han sov. Vel ingen vei ut her i fra, hvis jeg ikke fant laderen til Justin, noe jeg sannsynligvis ikke gjorde. Jeg gikk inn og fant den våte kluten før jeg gikk inn på badet for å ta kaldt vann på den igjen. Jeg lå den på pannen etter jeg hadde gjort det. Jeg skulle akkurat til å gå, da jeg hørte en liten stemme, så søvnig, sårbar og hes, den jeg elsket for mye. "Bli," sa Justin med øynene lukket.
_________________
Hei, sorry for at det ikke kom flere deler når jeg sa det men nå kommer det en del
