Han stirret inn i øynene mine før han snudde seg vekk. Jeg tok hånden min opp til kinnet hans, og han snudde seg mot meg igjen. Hjernen min sa nei til å gjøre egentlig noe, men det som styrte kroppen min nå var hjertet. "DN, ikke..," sa han. "Kyss meg," sa jeg, uten å tenke over hva jeg sa. Han så usikkert ned på meg. Jeg tok hånden vekk fra kinnet hans og på skulderen hans og dyttet han ned. Jeg lente meg litt opp sånn at leppene våres møtte. Han kysset meg ikke tilbake. Jeg tok tak i hårtuppene hans. "Justin," sa jeg mot de stramme leppene hans. Han myknet opp og kysset meg tilbake, i noen sekunder før han trakk seg tilbake. "DN, jeg kan ikke..vi kan ikke," sa han og satte seg tilbake. "Jeg trodde det var dette du ville fra begynnelsen," sa jeg. "Men det er forseint nå," sa han. Jeg så uforståelig på han. "Vi har bare akkurat begynt med å komme oss over hverandre," sa han. Jeg kjente jeg var flau. Jeg nikket. Hva var i veien med meg? "Jeg har ikke tilgitt deg, Justin," sa jeg lavt og jeg trodde han ikke hørte det. Han så på meg og jeg visste han hadde hørt det. "Jeg kommer ikke til å tilgi deg, aldri" sa jeg og tok gjennom håret mitt. "Jeg går jeg," sa jeg og gikk vekk fra Justin og krøp ut av sengen. "Det ser ut som du har kommet deg over meg, så fint! Jeg kontakter Scooter når jeg kommer på hotellet igjen, så jeg kan dra hjem så fortest som mulig," sa jeg, med ryggen mot han. Jeg gikk mot døren og åpnet den. "Vent!" sa Justin. Jeg så på han. Han holdte på å gå ut av sengen. Jeg snudde meg igjen og gikk nedover gangen. Justin kom etter meg. Han grep tak i meg og slengte meg mot veggen. Han holdt meg igjen. Han gikk bare i boxeren "Du må ikke gå," sa han. "Jeg trenger deg," sa han. "Og hvorfor det? Når du kan ringe en hore eller bare Selena, sikker på at de vil gledelig være med deg?" sa jeg og så han inn i øynene. Jeg så han var truffet og såret av det jeg sa nettopp. "Du vet hvorfor jeg ikke vil la deg gå, jeg elsker deg, DN, jeg elsker deg, jeg vil bare gjøre dette her for din skyld," sa han. Jeg kjente tårer begynte å samle seg opp. "Og nei, jeg har ikke kommet over deg, og jeg kommer ikke til å gjøre det, aldri," sa han. Jeg hulket og begynte å gråte, ettersom jeg sank ned til gulvet.
Justin ga meg et glass med vann, før han satte seg ved siden av meg i sofaen i stuen. Han hadde fått på seg en joggebukse nå. "Går det bra?" spurte han meg. Jeg nikket. "Det var ikke bare dette du gråt av," sa Justin bestemt. Jeg ristet på hodet. "Hva er det? Fortell meg," sa jeg. Jeg så nølende på han før jeg åpnet munnen min. "Hvor skal jeg begynne?" mumlet jeg. "Siden Scooter kom til Norge, så har livet bare vært helt snudd på hodet," sa jeg og bet meg i leppen. Justin så på meg. "Jeg måtte jo fortelle Thea og Katrine det at jeg skulle dra tilbake her og de ble sure," sa jeg og tenkte på dem. Hvordan hadde de det nå? "Jeg har mistet plassen min på videregående og har sikkert mistet jobben min, siden jeg ikke har sagt at jeg har ferie eller noe sånt," sa jeg og ristet på hodet. "Pappa er også sur, selvfølgelig, jeg tror han ødelagte bordet når jeg gikk ut," sa jeg. "Jeg har ingenting å gå hjem til," sa jeg, og brøt ut i gråt igjen. Justin tok meg inn i en klem og jeg gråt inn i brystet hans. "Bli her," sa han og trakk seg litt fra meg og så på meg.
----
Kommer
Ihvertfall en til del før jeg skal prøve og sove :)
