Del 7 (2)

169 4 0
                                    

"*DN*, jeg er virkelig lei meg," sa han. Jeg så på han. "Det var ikke meningen og gjøre noe for å såre deg," sa han. "Hvis du bare kan gi meg en sjan-" sa han før jeg avbrøt ham. "Det er forseint," mumlet jeg. "Jeg er her for at vi skal komme over dette, ikke for å bli sammen med deg og alt er okei igjen for det blir det aldri igjen oki?" sa jeg. Han nikket ikke, han bare stirret tomt bak seg. Jeg var sliten, det var vanskelig å holde masken. Jeg kjente han var skuffet. "Oki, det går bra, jeg..sorry, la oss starte på nytt," sa han. Jeg smilte. "Så hvordan har du hatt det?" sa han. "Det har gått bra," sa jeg. "Noe nytt med Katrine og Thea?" spurte han. Jeg tok en slurk frasugerøret til frappen. "Vi har flyttet til en leillighet for oss selv, og Thea har fått seg en kjæreste," sa jeg. "Thea har hva?" sa han. Jeg så på han. "Thea har fått seg kjæreste," sa jeg en gang til. "Oh," sa han. "Hva er det?" sa jeg. "Nei, ingenting," mumlet han. "Jo, si det," sa han. "Ryan savner Thea," sa han. Jeg så på han før jeg sukket. "Hun tenker jo da ikke på han da..," sa jeg. Han nikket. "Det er bare det at Chaz og Ryan har lyst å møte dem igjen," sa han. "Vel det kan kanskje bli litt umulig," sa jeg. "Hvorfor?" spurte han. Jeg tok en slurk. "Nei ingenting," mumlet jeg. "Hvis du skjuler noe for meg, så hvordan skal vi løse dette opp da," sa han. "Det har ingenting å gjøre med oss å gjøre, Justin," sa jeg og sukket. "Vet du hva jeg tror?" sa han. "Det er nok for i dag," Jeg nikket, jeg tok tak i frappen før jeg reiste meg. 

Jeg hørte det plinge i mobilen der jeg lå på sengen og så på tv. Jeg så på den. Det var en melding fra Justin. Det var den første meldingen jeg hadde fått på over et halvt år av han. "Middag?" sto det. Jeg tenkte litt, skulle jeg? Vi måtte jo snakke det hadde liksom allerede gått nesten gått en dag, og vi hadde ikke fått snakket mye. Men det så ut som det tok bare noen dager så jeg trengte ikke å være her i akkurat en uke, men hva ville jeg komme hjem til? Jeg tok opp, mobilen og svarte ja til han. 

En bil kom å hente meg og jeg skjønte etterhvert at jeg skulle hjem til Justin sitt hus. Faen. Ville jeg bare få panikk når jeg gikk inn? Porten som førte til begynnelsen av gaten skimtet jeg ut de sorte vinduene, i det mørke lyset ute . Jeg bet meg i leppen. Jeg sjekket mobilen litt. Jeg visste at Thea og Katrine og pappa hadde prøvd å kontakte meg, men jeg svarte ikke. Selvom jeg ville gjerne, jeg klarte ikke mer drama. Det var vel derfor jeg hadde bare sluttet helt å gjøre noe når jeg hadde kommet hjem fra USA et år siden. Jeg hørte en stemme som fikk meg opp fra tankene. "Vi er framme, miss," sa sjåføren. Jeg nikket, før jeg lå telefonen ned i clutchen og gikk ut i gaten. Jeg gikk mot der meg og Scooter gikk inn i går. Jeg kom til døren og banket på. Døren åpnet seg og jeg så på Justin som sto der. Han gikk i en sånn skinn jakke med en hvit tskjorte og håret hans hang var ikke oppe sånn som det var vanligvis. Det var liksom i en sånn flip langs pannen. Justin, hvorfor gjør du dette mot meg? Jeg sa ingenting og bare så på han. "Hei," mumlet han, han klødde seg i bakhodet. "Hei," sa jeg og smilte skjevt. "Vil du komme inn?" spurte han. Jeg nikket. Jeg gikk inn i inngangspartiet alt bare minnet meg om i går. "Skal jeg vise deg litt rundt her nede?" spurte han. "Gjerne?" sa jeg og smilte. Vi gikk ut i noe som så ut som en stue. "Dette er da stuen som jeg ikke har vært så mye i," sa han. Jeg fniste litt. Jeg kjente lukten av taco. "Er det taco jeg lukter?" sa jeg bare plutselig, ups! Han nikket. "Det er det eneste jeg kan lage sånn passe bra," sa han. Jeg nikket. "Overraskende," sa jeg. "Du er vel sulten?" sa han. Jeg nikket. Vi gikk mot et spisebord som var dekket. Jeg satte meg ned.

Jeg brettet sammen tortillaen og jeg visste jeg kom til å grise. Jeg tygget det sammen. og jeg kjente rømmen bare gli ned fingerene mine. Justin så på meg. "Ops," sa jeg. Justin ga meg en serviett og jeg tørket fingrene. "Det første jeg tenker vi må gjøre," sa han og så ned på tallerkenen hans som var tom. Han hadde albuene lent på bordet og fingrene sammen. "Er at du må tilgi meg?" sa han og så på meg. 

___________________

Er ikke siker på om det kommer flere deler i kveld, men i morgen kommer det i hvertfall 1 del (som en liten julegave til dere som leser) før jeg drar for å jobbe et par timer eller når jeg sitter på toget til Larvik :) hvis ikke jeg kommer med 2 deler i morgen  :)

______________________________

I WON'T GIVE UP (Norwegian) sesong 1 + 2Hikayelerin yaşadığı yer. Şimdi keşfedin