De Elektriske

3: Richard "Dickie" Dick Dickens Bottolf Clooney

"Pretty Lady, beauty, botox and champagne
What's inside that polythene brain?"

"Yes I can see that you are bothered by me
Behind that fashion magazine
And your new shiny teeth" 

Da Dickie våknet opp kjente han umiddelbart at det ikke var hans dag i dag. Det var flere kjente og ukjente grunner til denne påstanden, men akkurat da var en den mest fremtredende. Dickie måtte noe utrolig på do. Han kunne kjenne trykket bygge seg mer og mer opp. Han løp til toalettet og tømte lasten sin før det var for seint.

"Hva faen skjedde i går?" mumlet han for seg selv med knickersa ved anklene og i halvsovne. Dickie kunne faktisk ikke svaret på dette spørsmålet; for han ante ikke. Noen vage minner om en vill fest dukket opp i hodet hans. Kunne det stemme? Dessverre dukket det et bevis opp som kunne bevise (Duhh) at dette faktisk var noe som skjedde.

Ut av lommen til Dickie falt det en tom fishermansfriend pose. Dette forklarte veldig mye, men satte enda flere spørsmål. Hvorfor sov han med bukse på? Var ett av de nye spørsmålene som dukket opp. Dickie kunne ikke tro at alt hadde en sammenheng. Han tok opp den blå- og hvitstripete posen og leste bakpå. Dessverre hadde alt en sammenheng ... Der stod det "Lakserende i store mengder". Dickie hadde spist en hel pakke!!!!

Heldigvis gikk denne *kremt* runden fort over siden huset hadde et bide til rådighet. Da Dickie var ferdig dro han på seg buksene og begynte å kjemme håret. Skulle han på et vis rekke skolen hadde han ikke tid til å dusje. Når han var ferdig kledde han på seg og gikk ned til kjøkkenet.

"Hei mor" sa Dickie og klemte moren sin. Dessverre var moren besvimt. "Hun må ha drukket for mye ..." tenkte Dickie. Han gikk bare ut uten å spise frokost. Frokost var for teit.

Ute sniffet Dickie inn alle høstduftene. Gud som han hatet høst. Ikke mer ferie, ikke mer sommer og verst av alt. Skolestart ... Dickie kjente han grøsset bare av tanken. Dette var ikke en vanlig skolestart nemlig. Dette var skolestart på ungdomskolen. Dickie grøsset igjen.

Han sjekket klokken sin. Faen. Han var sein til bussen. Dickie begynte å spurte mot busstoppet, men det var for seint. Den store bråkete bussen kjørte fra stoppet. Rett før Dickie nådde fram. Han begynte å løpe etter bussen og veive med armene. Det var ikke håp. Bussen kjørte av gårde. Lenger og lenger unna han. Han sukket og la hendene på knærne for å puste. Dette var ikke Dickies dag.

Dickie begynte bare å traske av gårde. Skoene var slitte og for store. Definitivt ikke skoene man bruker til å gå lange avstander. Det var 12 kilometer til skolen. Tolv hele kilometer Dickie måtte gå. Som om det ikke kunne være verre, fulgte Noora etter han og pratet om feminisme.

"Jammen asså. Det er ikke feministisk asså" Skrek hun etter Dickie. Hun maste mer enn lokomotivet. Så til slutt ba Dickie henne gå vekk

"Gå vekk!" sa han

"Du er så mannssjåvinist at Luke Rhinehart hadde vært stolt!" Svarte Noora og gikk.

"Endelig" tenkte Dickie og fortsatte gåingen sin. Nå var det bare 7 kilometer igjen og ikke mange minutter før skolen begynte for godt. "Dette kan ikke gå" Sa Dickie til seg selv. Selv om han sa det til seg selv fikk han svar. Det stod to merkelig identiske gutter litt i skyggen, så man ikke så hvordan de så ut, og snakket til Dickie.

"Jo det kan gå kjekken" sa de i kor som et par demoniske demon-tvillinger. De nærmet seg sakte han med hendene dypt plantet i lommene sine.

Selvfølgelig sa Dickie skeptisk "Uh. Hvem er dere?" og studerte de nøye mens de kom til syne.

Dette var den eneste gangen de ikke snakket i kor. Den ene tvillingen sang "Du e elektrisk. Du gir me støt når je tenker på deg"

Den største av dem, som ikke var veldig mye større, sa "Det er ikke ditt problem kjekken"