Gløgg nei. Selvsagt hadde ikke Dickie og Michael tid til gløgg med alle de utvalgte.
Eller. Det vil si at Michael ikke hadde tid til gløgg og at Michael dro Dickie med seg gjennom de lange korridorene i HQ som var mer kryptiske enn Daidalos labyrint.
Til slutt så endte Dickie og Michael opp i et lite skur hvor det stod parkert en campingbil. Michael åpnet døren til campingbilen høflig for Dickie og Dickie gikk usikkert inn i det en vegg av vond lukt eksploderte, og tvunget seg inn i neseborene hans.
Mens Dickie prøvde så godt han kunne å ikke brekke seg fant han seg en plass i noe som lignet på en sofa. Han lot skinkene sine hvile på sofaputene og studerte campingbilen.
Hele campingbilen var møkkete og rotete og luktet forferdelig vondt. Dickie skjønte ikke noen at kunne bo sånn, og han hadde en alkoholisert mor som tok kokain og jobbet som Psykolog, Advokat, Overlege og lærer i barneskolen.
Michael kom inn og satte seg ned i en bylt med gamle, fuktige Penthouse, rosiner og rosa t-skjorter det stod «Jesus hater homofile» på. Noe Dickie på et merkelig vis fant ironisk.
«Grunnen til at jeg har tatt deg med hit er fordi jeg, som din åndelige veileder og legendarisk medlem i kvin saûco1 [1], må hjelpe deg med å utvikle din magiske evne så best som mulig,» mens Michael snakket viftet han med hendene, ikke helt som om han skulle vifte vekk en åndelig flue, men ganske likt, og gestikulerte vilt. Det var tydelig at Michael var veldig gira på noe.
Og høy på Red Bull
«Husker du- Husker du hva du gjorde mot bobleoksen, Dickie?» Michael roet ned gestikuleringen sin, satte høyrebeinet over kneet og lente seg fram mens knep pekefingrene sammen så Michael så veldig likt ut som en TV-show vert.
«Ærlig talt, Michael, så husker jeg bare kimonoen, Murdrocks som befølte meg, at jeg nøt det og hattebutikken.»
«Ja! Hattebutikken! Du, Dickie Dick Dickens Bottolf Jørgen Clooney-"
"Jeg heter ikke Jørgen,» avbrøt Dickie med pekefingeren sin hevet for å irettesette Michael
«-Detaljer, detaljer. Husker du hva som skjedde, hva du gjorde med den bobleoksen? Du- Du.» I et forsøk på å forklare nettopp hva det var Dickie gjorde moste Michael hendene sammen og lagde noen knuse og eksplosjonslyder med munnen mens han prompet med tungen,
«Skjønner du?» Spurte Michael etter en 10-15 minutter.
Dickie nikket bare usikkert
«Det var evnen din Dickie,» fortsatte Michael, «Vi må bare finne ut av hva den nøyaktig er. Vanskelig å finne ut av slike magiske evner skal jeg si deg Dickie.»
Michael reiste seg og gikk litt rundt i sirkel, dog det knapt var plass til det i den stinkende campingbilen, og veltet masse ting av hyller og sparket borti ting med de store åndelig-veileder-føttene sine.
Dickie tenkte så det knaket.
Vent. Knaket?
«Bare jeg som syns det knaker?» undret Dickie
«Hvis du sikter til hvor knakanas deilig jeg er så skjønn-»
«Selvsagt mener jeg ikke det,» buldret Dickie ut, «Bare hør. Det knaker»
«Hører fint lite knaking.» Michael så rundt seg, usikker. Man kunne ane at han tenkte på noe. Noe spesifikt som kunne grunne denne knakingen Dickie snakket om.
Michael ristet på hodet. Det kunne ikke være det. Ingen hadde hatt, eller opplevd, det på flere hundre år.
«Kanskje du skal ha litt kakao? Knake, kakao. Ganske like ord. Kanskje du bare vil ha kakao?» En svak usikkerhet i stemmen til Michael.
«Nei takk. Jeg har det bra nå. Sikkert bare ingenting. Hvordan finner vi den magiske egenskapen min, Michael?»
Michael tenkte lenge på dette problemet. Han hadde jo egentlig håpet på at Dickie skulle plutselig komme på et svar til det
«Spøkelser» Bruste Michael ut med
«Spøkelser?» Spurte Dickie
«Ja, spøkelser» svarte Michael
«Og hvordan skal spøkelser hjelpe oss?» Dickie knep øynene sammen
«Spøkelser veit jo alt!» Michael fant sin ro igjen og slengte den åndelige kroppen sin ned på rosin haugen igjen.
«Og hvordan skal vi få tak i spøkelser?»
«Wicca»
«men wicca er jo forbeholdt kvinner»
«Dickie, nå blir jeg såret her! Som en åndelig skapning har jeg enda ikke fullt fått kropp enda og har deretter ikke noe kjønn»
«Men du er fortsatt ikke kvinne da»
«Detaljer, detaljer»
Michael tenkte seg om enda litt til før han forklarte hva de måtte gjøre for å mane fram et spøkelse
«... Og til slutt må vi ha en kropp» fullførte Michael. Noe som selvsagt fikk Dickie til å måtte spørre
«En kropp?»
«Ja! En vertskropp som kan ta imot spøkelse, som spøkelse kan snakke gjennom. En grusomt smertefull og ekkel prosess.
Jeg lurer bare på hvem som kan være passende til noe slikt ...»
Det tok ikke lang tid med tenking før Michael og Dickie så hverandre inn i øynene og i kor skrek
«Xander!»
1Alternative stavemåter «Kvin sauxco» og «Kvin sawco» men tenkte at for å forstå vitsen er det greit med noe man kan oversette i google translate. Kunne også ha tatt vitsen «luka telo moku» men den kan man ikke oversette med google translate og fordi jeg er den eneste i Norge som snakker Toki Pona hadde vært veldig bortkastet, men jeg la den her likevel.
Please lær Toki Pona folkens, veldig kjedelig når det er så få som snakker et språk sona toki toki pona. toki li toki pona poka e mi
VOCÊ ESTÁ LENDO
De Elektriske
FanficLiker du klisjé? Er du lei av klisjé? Da er denne boken for deg! I denne boken vil all klisjé bli blandet inn til et plot! Hva kan gå galt? I det minste hadde vi en god latter da vi skrev dette, forhåpentligvis vil du også ha det når du leser. En go...
