Det var en vanlig dag. Alle dager var den samme. Jeg sto opp, spiste, dro å skolen og dro hjem igjen. Alt var noe bullshitt(tror det skrives sånn).
Familien min består av mamma, pappa,meg og noen snørrunger. Mamma og pappa krangler dag inn og dag ut, og snørrungene skriker. Det eneste som holdt meg oppe var dansingen min. Jeg danset klassisk, jass, hipphopp og moderne. Det var det beste jeg visste!! Noen ganger ønsket jeg at jeg bare kunne danse, og synge. Jeg bare elsket å synge.
-Hade, jeg drar på trening nå. ropte jeg.
- Ikke det at noen bryr seg.
la jeg til stille. Fort tokk jeg jakken min på meg og dro på meg skoene.. Jeg grep tak i døren og løp til bussen. I dag var bussen nesten helt full. Det var bare akkurat en plass igjen! I setet ved siden av meg satt det en gutt. Han var blond i håret og hadde noen nydelige brune øyne. Av en eller annen grund, føltes det som om det var noe kjent med denne gutten som satt der. Jeg så litt på han.
Før jeg visste det snudde han seg mot meg. Akkurat da jeg så hvem han var, sklei bussen på veien og alt forsvant. Det siste jeg så var at gutten forsvant i et poff og etter fulgte jeg....
Takk for at dere leser dette. Det betyr så mye for meg.
Har noen andre bøker også.
De heter:
Hulen
De Evige
Forslag til historie boka
Kattenes vannskrekk historie (burde leses)
Plis vote og kommenter denne historien.
YOU ARE READING
The way home (Isac elliot fan fiction. Norway)
FanfictionDette er min første fann fiction. Den handler om en jente som danser og hennes drøm er å oppleve noe spennende. Pluttselig en dag forsvinner denne jenta og det samme gjør en annen gutt som heter Isac Elliot... Les for å finne ut mer....
