The way home (Isac elliot fan fiction. Norway)

Hvor er Isac?

Jeg følte meg utslitt og jeg lå feil på ryggen. Jeg snudde meg over til siden. Da jeg gjorde det begynte jeg å høre opprømte stemmer rundt meg. Jeg åpnet øynene og så rett inn i øynene til...

-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-

Jeg åpnet øynene og så rett inn i øynene til Alex. Først ble jeg skremt ogdå ble jeg rolig. Han lente seg mot meg og kysset meg på pannen. Han var så søt!

-Går det bra med deg? Spurte Alex.

-Ja, det går bra. Æææ, hvor er Isac? spurte jeg.

Alex pow

Jeg ble skuffet. Jeg ville ha henne for meg selv. Den gjøken Isac skulle ikke få henne. Hun skulle bli min. Thalia reiste seg opp av sykesengen og begynnte å gå mot døra. Fort løp jeg bort til henne og støttet henne opp så hun ikke falt. Jeg løftet henne opp i armene mine og hun lente hodet sitt inntil brystet mitt. Dette var sånn jeg ville ha det. Henne i armene mine...

Isac pow

Mannen kom mot meg i full fart.

-Skulle ønske jeg var usynelig! tenkte jeg.

Mannen var fremme ved meg nå. Han tokk tak i buskenes greiner og dro den tilside. Han sto å så seg forvirret rundt. Det var som om han ikke så meg. Mannen gikk bort til lyset igjen og begynnte å snakke.

-Styrkene stormer slottet om sju dager. På kronprins Alex bursdag...

Jeg reiste meg stille, men så kjapt som mulig. Jeg listet meg bort til den første høye busken. Så begynte jeg å løpe. Fort løpte jeg til slottet. Jeg kunne høre skritt bak meg og bare løpte fortere. Da jeg stoppet å løpe hadde jeg kommet utten for rommet. Jeg åpnet døra og fikk se noe som jeg ikke ville se.

Der var Alex og kysset Thalia. Rettere sakt det så ut som om Alex holdt Thalia fast og kysset henne over hele ansiktet. Jeg gikk bort til dem. Det var som om jeg gikk av meg selv og dro Alex vekk fra Thalia.

Thalia pow

Helt plutselig hadde Alex startet å holde meg fast mens ha startet å kysse meg over hele fjeset. Jeg prøvde å komme meg løs, men jeg klarte det ikke. Jeg var hjelpesløs, så ble Alex revet av meg. Jeg ble så forvirret. Alex så godt som svevde over bakken. Det så ut som han ble slått i hodet og falt om på gulvet. Jeg gjemte meg undet dyna og holdt pusten. Jeg kjente en hånd legge seg på hodet mitt og en stemme i øret.

-Det går bra. Det er bare meg. Isac. hvisket stemmen.

Jeg pustet lettet ut. Jeg gikk ut på golvet for å se ham, men jeg kunne ikke se han. Han var borte.

-Jeg er usynelig. Er det ikke kult! sa han opprømt.

-Jo, men hvordan kan du bli synelig igjen?

-Jeg er ikke sikker, men jeg ble sånn da jeg ønsket å bli sånn. svarte han meg.

-Kansje at hvis du ønsker å bli synelig igjen så blir du det.

Jeg så på han mens han litt etter litt ble synelig igjen. Han gikk sakte mot meg. Jeg lente meg fremmover og leppene våre møttes i et lidenskapelig kyss...

-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/-/

Det var det for nå. Vil dere ha korte og ofte eller lange og skjeldnere deler?

Tenk! Jeg er snart over 300 på denne! At det går ann!

Kommenter og vote for mer!

:-P

Follow???

-Bigwriter2000