- Er du ferdig snart, sprute jeg henne om.
Emma brukte veldig lang tid på å spise, men det var bra å se at hun hadde matlyst.
- JOdoao, sa hun med full munn.
Hun svelget kjapt og å smilte.
- Takk for at jeg får mat og at jeg får være her, sa hun.
Bli her, hun, men hvor lenge egentlig, tenkte jeg inni meg.
- Bare hyggelig, sa jeg.
Hun trodde sikkert at jeg var normal, kanskje jeg burde si det til henne.
- Du Emma, sa jeg.
- Hva, spurte Emma og så opp mot meg.
Hennes øyner skinte av glede.
- Ehm.. møt meg på rommet ditt om en time, sa jeg og gikk fra bordet.
Jeg er sikker på at Emma bare reiste skuldrene av forvirring og spiste videre.
1 time senere
Emma P.O.V
Jeg gikk inn på rommet og tørket smulene fra munnen min.
- Hva er det du vil, sa jeg og smilte til han.
Kunne ikke akkurat starte en samtale så morskt.
- Siden du nå er her, vil jeg gjerne at du skal vite hvem jeg er, sa han til meg.
- aha, sa jeg og bare nikket.
- Du ville nok ikke bare nikket hvis du visste hvem jeg egentlig var, sa han til meg.
- Sikker på det, sa jeg.
Han så fortvilet ned i bakken og strøk hånden gjennom håret.
- Bare, ikke freak ut, jeg er den samme Erik, oki, spurte han meg om.
Jeg brydde meg egentlig ikke så jeg sa bare ja.
- Du skjønner, jeg er nemlig kriminell, sa han.
Jeg så litt på han.
- ok, samma det vel, sa jeg om smilte mot han.
- Ikke bare det, å drepe folk er en hverdagslig ting for meg, sa han og så morskt på meg.
- Noen har vel andre hobbyer enn andre, sa jeg.
Jeg var veldig skeptisk mot han, men som han sa. Han er den samme gamle.
- Jeg er USA sin mest " wanted" person. Jeg er byens verste gangster...
jeg så sjokkert på han, den snille fyren der. USA sin verste gangster. Ikke mulig!.
- Du tuller vel, og bare sånn at du vet det. Første April er ikke før om en uke, sa jeg.
Jeg prøvde å virke alvorlig, men jeg klarte det ikke.
- Jeg beklager Emma, kanskje det er best at du drar, sa han og skulle til å gå.
- Vent, det gjør ingenting om du er kriminell, så lenge... så lenge jeg har deg, oki, sa jeg og smilte.
- Mener du det, sa han.
- ja, sa jeg.
YOU ARE READING
Good Girls Love Bad Boys
Romance" Erik", roper jeg ut med full hals. Tårene presser på og luften blir knappere. Han snur seg rundt og ser meg rett inn i mine øyne. Øynene hans trygler om at det som skjedde ikke er sant. Tårene renner nedover skinnet hans. " Du er ubetydelig. Det d...
