Et Knust Hjerte

601 19 0
                                    

De dyttet meg inn i en mørk bil. Jeg kunne kjenne lukten sige inn. Lukten av alcohol og røyk.

- Ikke vær lei deg, min lille prinsesse , sier han sarkastisk.

Jeg reiser blikket oppover og ser han rett inn i øynene. Vi hadde en liten stirre fight, men den var kjapt over.

- Bare vent, de kommer etter deg...

- Hvem da, sa han med en tøysete stemme.

- Erik vel, sa jeg og prøvde å være tøff, men jeg visste at jeg ikke hadde noen sjans mot han.

- Tro meg, alt han hadde med deg er løgn, sa han og startet en ond og ekkel latter.

- Hva mener du, sa jeg spørrende, men forsiktig.

Man kan aldri vite hva han kan finne på å gjøre, så det er best å være litt forsiktig.

- Har du ikke skjønt det ennå, spurte han meg om og så rart på meg.

Jeg tenkte litt, men jeg skjønte ikke helt hva han mente.

- Hvorfor har jeg så mye penger, hvorfor bor vi i et hvitt fint hus, spurte han meg om.

- Fordi du tjener masse penger på jobben, sa jeg.

- Jeg er kriminell, "I got the stuff", sier han.

- Betyr jo ikke at du er velykket, sa jeg.

Jeg kjente med en gang at magen krøp seg sammen. Hvorfor i helvete sa jeg det? Jeg kjente raskt at en sterk arm tok tak rundt meg.

- Du vet ikke hvem du ypper med vennen, du ble født av en ulykke, du skulle ikke finnes, du er et null for meg og for Erik, sa han dystert.

Hele han var mørk og ondskapsfull, hele han var full av hat.

- Hva mener du, du vet ingenting om Erik, sa jeg.

- Nei, men jeg vet at han betalte oss for å finne deg, sa han.

- Hva, gispet jeg og så sjokkert mot han.

- Du tror vel ikke at jeg kom meg inn i USA's mest kriminellste hus, så lett, sa han.

- Vel...

- Han betalte meg for å gjøre jobben, Tobi ble betalt sånn at du kanskje skulle skifte mening, sånn at du kunne bli med han i stede, men fordi du bare var i veien, valgte han og ringe oss, sa han.

- Men hvorfor ble han så sinna den kvelden, hvis han betalte Tobi til å gjøre det, undret jeg meg over.

- Alt var planlagt, av selveste lederen ham selv, sa han.

Jeg kunne ikke tro hva jeg hørte, han lurte meg.

- Vel, han tror jo nå at vi skal sette deg fri, men vi lager heller et fint brullyp for deg og han mannen der, sa han 

Hvis du hørte et knas, var det hjertet mitt. Jeg var helt knust, men samtidig så sinna, jeg kunne ha sparket faren min og bare latt han ligge der, men jeg er jo ikke tøff nok.

- Han ville aldri ha ønsket dette, sa jeg.

Tårene rant nedover skinnet mitt.

- Bare innse det Emma, du er et null verdt for alle mennesker på denne planeten...



Good Girls Love Bad BoysDonde viven las historias. Descúbrelo ahora