Jeg gnir hendene mot hodet. Det svir at smertene.
" Au.. au. aaahhuuu," sier jeg lavt.
" Oh, beklager..?" sier han og venter på navnet mitt.
" Emma," sier jeg lavt.
Jeg sitter fortsatt og gnir hendene mot hodet i det jeg ser en gutt rekke hånden mot meg.
" Hvordan gikk det Emma?" spør han meg.
" Vel, jeg har hatt det bedre...?," smiler jeg tilbake.
"Oh, Nicholas," sier han.
Vi ler begge to og smiler mot hverandre. Akkurat da ser jeg ned mot bakken. Bøkene mine er strødd rundt over hele gulvet. Det ser ut som om han også la merke til det for han gikk rett ned for å plukke dem opp.
" Takk," sier jeg.
Det er først nå jeg ser hvor kjekk han egentlig er. Han trener mye, det ser man på kroppsbygningen. Han har den fine V formen ved skuldrene. Han har en blanding av mørke brunt og lysebrunt hår. De blå øynene skinner av tak lyset, som småe krystaller kan man si. Han går rundt med en hvit t-skjorte, sammen med et halskjede sølv. Jeg står og observerer han mens han plukker opp arkene mine...
" Har du tegnet denne," spør han meg om.
Jeg vekker meg selv opp og ser mot en av mine gamle tegninger.
" Vel, den er gammel. Jeg tegnet den for fire år siden," sier jeg beskjedent.
" Hva slags time skal du på," spør han meg om.
Jeg begynner å tenke nøye om.
" Uhm, jeg tror jeg skal ha Paint&Art," sier jeg mens jeg nikker smilende mot han.
" For et sammentreff, dit skal jeg også," sier han.
Han rekker ut armen akkurat som de gjør på filmer når mannen spør om en dans.
"Skal vi," ler han.
" Det ville være meg en ære," ler jeg tilbake.
Sammen går vi bortover mot klasserommet. Jeg kjenner allerede varmen sprer seg i kroppen min. Ville dette bli min nye kjærlighet?
YOU ARE READING
Good Girls Love Bad Boys
Romance" Erik", roper jeg ut med full hals. Tårene presser på og luften blir knappere. Han snur seg rundt og ser meg rett inn i mine øyne. Øynene hans trygler om at det som skjedde ikke er sant. Tårene renner nedover skinnet hans. " Du er ubetydelig. Det d...
