Good Girls Love Bad Boys

Dårlige nyheter

Erik P.O.V

Jeg ser mot Luke. Øynene mine er fulle av hat og sinne. At et menneske kunne gjøre noe så grusomt som dette. 

- Eh, ehm.., sier jeg.

Jeg klarer ikke å få frem et eneste ord, valget var hardt å velge, men det var det eneste fornuftige.

- Hva er det Erik, klarer du ikke å snakke nå, sier Luke mens han små gliser.

Ditt forferdelige beist, jeg skulle tatt pistolen og skutt ham her og  nå, men de er for mange. Alt for mange. 

Luke P.O.V

Endelig,  følelsen jeg har ventet på så lenge har kommet.  Jeg har fienden i min hule hånd. Det beste er jo at moren hans egentlig er død. Det er alt for lett å lure den dumme guttungen.

Jeg tar pistolen og holder hardere rundt den.

- Kom igjen gutt, vi har ikke hele dagen. Hva velger du, roper jeg ut mens en av mennene mine dytter i han.

- Greit, jeg velger å bli med i din gjeng, men..., sier han og stirrer meg rett inn i øynene.

- men hva, svarer jeg mens jeg stirrer tilbake med pistolen klar i hendene.

- Slipp Emma og Nicholas fri, sier han mens han går noen skritt nærmere.

- Og hvorfor skulle jeg være så genereøs å gjøre noe slik, sier jeg mens jeg går sakte mot han.

Jeg kjenner hjertet i brystet dunke fortere og hardere, de ordene jeg har ventet på hele tiden kommer.

- Hvis du slipper dem fri, lover jeg å gi deg alt min bande har. Du skal få både hus, penger og meg, sier han.

Jeg later som om jeg tenker, at jeg vuderer saken, men jeg hadde allrede forutsett dette.

- Greit, vi har en avtale, sier jeg og rekker frem hånden.

Erik P.O.V

Gjorde jeg et bra valg nå? Vet ikke. Kommer jeg til å angre på dette for resten av mitt liv? Vet ikke, men jeg kan leve livet ved å alltid huske på at Emma har det bra. Så lenge hun ikke velger den tufsen Nicholas.

Jeg tar tak i hånden til Luke og blir med han og hans gjeng inn i bilen deres. Like før vi setter oss inn ser jeg at mennene hiver opp to personen fra gropen. Så klart er Nicholas raskt ute med å ta armen sin rundt Emma. Håper han kommer seg raskt på sykehuset med henne.

Jeg våkner opp fra tankene mine når jeg kjenner en arm på skulderen min. Jeg reagerer raskt med å dytte den vekk.

- Rolig guttunge, vi er et team nå, sier Luke.

-  Forventer du at jeg skal vise deg respekt gamm'ern, sier jeg mens jeg begynner å små flire.

Jeg slutter raskt når han griper meg hardt i armen og ser illsint mot meg.

- Husk hvem som er sjefen din gutt, og jeg kan raskt gjøre slutt på deg. Aldri glem hvem som er sjefen din nå, forstått, sier han.

Stemmningen blir raskt stille og ingen sier et eneste ord.Jeg derimot begynner bare å le, og de virker litt forundret alle sammen. Noen rykker litt på smilebåndet, men nesten alle sitter der med pistolen rundt magen og observerer.

- Tror du virkelig at du kan true meg. Jeg er den enste nøkkelen du har og vil få, hvis du noen gang ønsker å åpne opp kammeret vårt, sier jeg.

Han setter seg rolig ned og begynner tydeligvis å tenke på noe han ikke tenkte på før.

Endelig, jeg vil ikke gi meg uten kamp. Nå skal vi se om vi kan få byttet ut disse rollene litt, tenker jeg og gliser litt til meg selv.