Erik P.O.V
Jeg kunne høre stemmen hennes forsvinne. Var det en god ting?
" haha," ler Tobi mens han smiler mot meg.
Jeg smiler tilbake mot han og tar en high-five.
" Der viste du henne hvem som er sjefen," kom det ut fra latterkrampen han fikk.
" Ingen bestemmer over Erik Black," sier jeg med en dyp og mørk stemme.
Tobi stopper opp litt og ser mot meg. Vi begynner begge to å le sammen.
Angrer jeg på dette? Nei, jeg kan jo ikke det. Eller hva?...
*-*-*-*-*
" Sjef, roper en mørk stemme bak meg."
Jeg snur meg sakte rundt og ser John komme løpende.
" Hm," brummer jeg mot han.
Han stopper med en gang opp og ser rart mot meg.
" Har noen stått opp med feil fot eller," sier han.
" Snart er det noen som har en fot for lite," sier jeg surt.
" Okey, slapp av" sier han og beveger seg automatisk unna.
" Hvorfor er du her," sier jeg uten å se opp mot han.
" Vel, du ønsket jo informasjon om hun jenta," sier han.
Shit, hadde glemt det.
" Ikke så viktig, bare kast det i søpla," sier jeg til han.
" Men jeg har funnet bra info, for eksempel har faren tvunget henne til å...
" Hold Kjeft," roper jeg ut mens jeg braser mot han.
Jeg tar han rundt kragen og holder han stramt inn mot veggen.
" Jeg vil faen meg aldri høre noe mer om henne," sier jeg truende.
" Men for helvete, du ba meg jo om å finne informasjon," skriker han ut.
Han prøver å rive seg løs fra mitt harde grep.
Kom igjen Erik, du ba han om å hente informasjon. Jeg kan jo vise nåde, eller...
NEI, jeg viser ikke nåde. Ikke til noen!
Jeg tar sats og slår han midt i magen. Jeg slipper han ned på bakken og går min vei.
Ingen skal stoppe USA's mest krimineleste forbryter, ingen!
Emma P.O.V
" Slipp meg," skriker jeg mot pappa.
Han holder et godt og stramt grep rundt midjen min og drar meg inn i huset.
" Hvor fører du meg hen," Roper jeg ut, men han er stille som en grav.
Noen ganger syntes jeg at han ligner litt på Thomas Jefferson, favoritt skuespilleren min. Bare at han var en digg, kjærlig og snill person og faren min... ja, han er det motsatte.
" Fremme," kommer det ut av munnen hans etter 1 time. Det var endelig på tide.
Jeg ser meg rundt. Vi er i et grått rom med en seng og en stol i.
" Dere kunne vel ikke hatt færre møbler her," sier jeg ironisk.
" Okei, hvis du sier det så," sier han lurt og går mot sengen min.
" NEI, vent! Det var ment ironisk," roper jeg mot han.
" Bryr vel ikke jeg meg om," sier han mens han tar sengen min opp og går ut med den.
" Hvorfor sengen min, av alle tingene tok du sengen," skriker jeg mot han.
Jeg ser mot stolen. Skal jeg virkelig sove på den lille tingen der. Det var sikkert en stol for 3 åringer.
" Ah, hvorfor kan jeg ikke bare holde kjeft," sier jeg frustrert og setter meg på stolen...
Dette kommer til å bli en laaaannnng natt...
ESTÁS LEYENDO
Good Girls Love Bad Boys
Romance" Erik", roper jeg ut med full hals. Tårene presser på og luften blir knappere. Han snur seg rundt og ser meg rett inn i mine øyne. Øynene hans trygler om at det som skjedde ikke er sant. Tårene renner nedover skinnet hans. " Du er ubetydelig. Det d...
