Naken

Part 7

Jeg sto helt stille. Hva skulle jeg gjøre? Jeg følte meg naken. Jeg følte det som om jeg ikke kunne gjøre noe. Tenk om det var den mannen som hadde forsøkt å drepe Marcus...

Jeg sto helt stille. Det kjennte ut som om hjerte skulle poppe opp i halsen min. Jeg hørte skritt bak meg. De kom nærmere og nærmere. Skrittene gikk fortere og fortere. Noen tok på skulderen min. Jeg skulle akkurat til å slå, da jeg så hvem det var. "Michael !"

"Hei." sa han. Han så på meg med et blikk jeg aldri hadde sett før. jeg kjennte jeg ble kald, selv om det var minst 20 grader ute.

Jeg så på Michael og sa: "Er det bilen? Fra dramen vår?" "Jeg vet ikke helt, den er veldig lik. Men vi vet jo aldri." Svarte han. "Kom vi går inn." Sa jeg og tok ham i hånden.

Hånden til Michael var kjemmpe varm og myk. Da vi gikk inn luktet det som sykehus, men det var jo ikke noe rart... For vi er jo på et sykehus. Jeg klemmte hånden til Michael enda hardere, Michael så på meg og jeg så på ham. Jeg så inn i de knall blå øynene til Michael og tengte på pappa...

Lurte på om jeg noen gang ville se dem igjenn og fikk tårer i øynene. Men det hjalp ikke å gråte.

Det hjalp aldri...

Vi svingte inn på ett kontor og spurte hvor Marcus bakken var. Damen i skranken var ufyselig stygg og lignet mer enn mann enn en dame. Hvis jeg ikke tok helt feil, så hadde hun litt skjegg. Det tok en stund før hun svarte, men til slutt fikk hun fram noen hese ord. "Han var på rom 14." Svarte hun. Hun glodde med røde øyne på meg. "HÆÆ!" Utbrøt Michael og jeg i kor. "Ja, visste dere ikke at han ble skrevet ut for et parr timer siden?" Sa manne damen. "Skrevet ut? Hva vill det si?" "Død!" Sa manne damen irritert. " Ungdommen nå til dags assa." Sa hun lavt.

Vi gikk sakte bortover gangen. Jeg så på Michael, han var hrlt tom i blikket. som om øynene hans ikke var der... Michael hadde kjøpt noen blomster og jeg hadde lagd et kort.

Nå var det bare å kaste alt sammen.

Da vi kom ut ble jeg helt stiv. Jeg kjennte synet bli mørkere og mørkere. Den røde bilen, den var borte...

Da Michael fikk vekket meg igjen var jeg helt svimmel. Det kjenntes ut som om jeg ikke var der. Som om jeg var en slags 3 person som så på meg selv.

Men da jeg hadde kommet til meg selv igjen kjennte jeg meg helt full.

Jeg sjanglet hit og dit og greide praktisk talt ikke å stå på beina. Michael tok meg opp på ryggen sin og bar meg 2 kilometer.

Michael luktet godt, jeg la hodet mot nakken hans og sovnet.

Da vi var kommet frem hadde jeg sovet i 3 timer. Michael hadde vert på pcen helt siden da vi kom hjem, han hadde søkt på mannen med den røde bilen med det knuste vinduet. Det eneste han hadde funnet var om noen barn som hadde sett en man kjøre rundt i en rød bil med et knust vinndu, men ingen anndre ting.

Da jeg gikk opp knirket det i det 4 trappetrinnet. Det gjorde alltid det. Jeg hadde aldri tengt over det, men det lagde en veldig rar lyd, nesten som det var noe inni trappetrinnet...

Jeg ropte på Michael. Han kom løpende. "Er det noe galt?" "Nei da, men jeg bare lurte på om du ville hente ett kubein til meg kjære?"

Jeg rødmet siden jeg hadde sagt kjære. Jeg så han smilte, han likte det. "Men hvorfor skal du ha et kubein?" "Ehh jeg skal se om det er noe inni dette trappetrinnet." Michael gikk inn i boden og hentet et kubein, han ga den til meg og jeg satte den spisse enden under trappetrinnet og begynnte å brekke opp trinnet.

Da jeg hadde fått opp hele trappetrinnet lå det faktisk en.... en liten kiste med en lås der.