Naken

Part 9

Jeg våknet av at Michael la armen sin rundt meg. Jeg snudde meg rundt å fikk se det nydligste i heleverden, Michael uten t-skjorte. Han var så pefekt. Jeg måtte smile. Han så meg inn i øynene. De blå øynene hans lyste til meg, og han sa: "God morgen." Jeg smilte tilbake og kysset han på kinnet. "Bør vi ikke snart lete etter denne mannen?" "Jo, jeg lager frokost og du henter sakene?" "Ja den er grei. Men kan du lage pannekaker pliiiss?" Sa jeg spørrende. Han smilte og nikket.

Da jeg reiste meg for å finne sakene tråkket jeg på noe spisst. "Au!" Hva var det? Tengte jeg for meg selv. Men før jeg fikk skjekket det gikk hele rommet runndt, jeg ropte på Michael, så ble det svart.

Da jeg hadde kommet tilbake til meg selv igjen hadde jeg så vondi i håndleddet. Det gjorde virrkelig vondt. Det føltes ut som noen hadde raspet håndleddene mine med en osterasper. Da jeg skulle sjekke hvorfor, fikk jeg ikke rikket meg... Jeg var... Jeg var bundet fast til en stol!

Da jeg så rundt meg var det bare jeg og stolen som var plasert i rommet. Ellers var det bare en lampe i taket og et lote vinndu som ikke jeg engang hadde plass til å komme meg igjennom.(Og jeg er ikke akuratt så tykk.) Alle vegger var svarte. Gulvet også. Hvor i all verden var jeg.

Med ett hørte jeg at det banket på døren. Jeg lurte virkelig på hva dette var for noe.. Døren ble slått inn. Jeg skvatt bakover og lukket øynene. En varm hånd tok meg på skulderen, og jeg åpnet øynene. DET VAR MICHAEL! "Å så lettet jeg er for å se deg nå jeg..." "Hold munn dritt unge!" Ropte han. "Hva er det fornoe Michael?" Spurte jeg fornermet. "Ååå... Du er så dum.." Sa han og klasket håndflaten mot pannen. "HVA ER DET DU SIER!" Ropte jeg, og nå var jeg virkelig sint. "Husker du da du leste lappen fra moren og faren din og michael sine foreldre?" Det tok meg noen sekunder å skjønne hva han nettopp hadde sagt til meg, men nå forsto jeg det. Den jeg satt å så på var ikke Michael... Det var mannen som hadde drept Marcus. "Ikke kall meg mannen som drepte Marcus, og ja... jeg kan lese tanker. Jeg heter Wesher!" Ropte han til meg. Jeg begynte å rope. "HJEEELP!!!" Men da kom det en knyttneve i full fart mot meg. Etter det husker jeg ingen ting.

Jeg våknet opp i et hvitt rom. Jeg hørte en jevn pipe lyd. pip... pip... pip... Da øynene mine hadde vendt seg til lyset, så jeg at jeg var på et sykehus. Det satt to sykepleiere der og... Michael! Jeg skvat og var på veg til å ta av sugekoppene jeg hadde på bryste for å komme meg ut av rommet. Michael reiste seg brått og gikk fort mot meg. "Rolig jeg har tatt meg av Wesher." Sa han og så på meg med de vakre øynene sine. Sykepleierne så forbauset på hverandre."Kan dere være så snille å gå ut en tur? jeg trenger å snakke med Sara." sa Michael til sykepleierne. "Hvor gammel er du da?" Sa den ene av sykepleierne med en rusten kråke stemme. "18" Sa michael fort. "Ja okei da er det greit"Sa hun og gikk ut sammen med den andre. "Men du er jo ikke 18? Du er 16..." Sa jeg. "Ja jeg vet det, men jeg må være minst 18 for å være alene med deg." Da skjønte jeg hvorfor. "Men hvordan vet jeg at du ikke er Wesher?" Spurte jeg. "Fordi jeg reddet deg. Jeg hørte du ropte, jeg løp opp trappen til rommet ditt. Det var da jeg så meg selv, alltså Wesher. Først skjønnte jeg ingenting, men etterhvert husket jeg hva det hadde stått i brevetfra mor og far. Han hoppet ut vinduet med deg på ryggen, og jeg så han løpe bortover gaten." sa han. "Men hvordan fant du meg?" spurte jeg. "Jeg løp etter ham men han var for rask, så jeg løp til garasjen og tok bilen til moren din... kjørte etter han og ventet til det rette tidspungte for å flå ham." "Fikk du drept han? Hvordan?" Spurte jeg begeistret. "Ja, jeg hadde med meg boka, der sto hvordan man drepte han." "Hva drepte du han med???" "Med gull!" "med gull?" "ja det sto i boka, jeg tok sjangsen. Det fungerte!" "Jeg er så lykkelig!" Ropte jeg og kastet meg om halsen hans. Jeg var overbevist om at det var Michael.

Men i det banket det på døren. Og 4 kjennte personer gikk innenfor dørstokken.

-----------------------------

Holder på med en ny bok skal publisere den også. Den skal hete døren. Jeg beklager at jeg ikke har skrevet på lenge, men dette ble hvertfall et litt lengre kapittel 👍 Håper dere liker det.

Please follow me ❤️

- Hilsen: Barbro Marie Næs