Naken

Part3

Da jeg satt i klasserommet var det eneste jeg kunne tenke på Michael. Han hadde et utrolig vakkert utseende - brunt hår knallblå øyne, akkurat som pappa. Det var nesten som om havet var fanget inni dem...
Han var utrolig muskuløs til bare å være 14 år.

Jeg våknet fra tankene mine av at Ellen, skolens slemmeste, dultet borti meg, mens hun hvisket:"HORE". Jeg ble sint og irritert. Uten å tenke over det, klasket jeg til henne rett i ansiktet så alle hørte det. Hun lå på bakken og vred seg i smerte.

Læreren min, Truls. kom bort. Han ropte: "HVA ER DET SOM SKJER HER !" Jeg nølte. "Ehhh..." sa jeg nervøst. Jeg løp ut av klasserommet... bortover gata, ned bakken, opp trappa og inn i huset. Jeg pustet lettet ut. Jeg hadde ikke rukket å ta på meg skoene engang. Jeg pustet og peste. Da jeg kom hjem, hadde jeg nett, og fikk minst 20 meldinger fra Facebook. Det var fra folk i klassen min. De hadde skrevet "TØS, HORE, IDIOT, DESPERAT," osv...
Jeg var deprimert. Hva skulle jeg gjøre, hvorfor hadde dette hendt meg? Jeg kjente at tårene presset på, men jeg greide å holde dem inne. En ting jeg visste, var at det ikke hjalp å gråte.

Jeg løp opp på rommet mitt, satte meg ved sengekanten og foldet hendene. Jeg begynnte å be. "Kjære Gud, hjelp meg med å forstå hva som skjer, og hvorfor dette skjer akkurat meg. AMEN !" Jeg pleide aldri å be til vanlig, men jeg gjorde det når det trengtes som mest. Det føltes som om noen passet på meg når jeg gjorde det. Jeg sovnet.

Jeg våknet av at jeg hørte noen rare lyder nedenifra. Jeg listet meg ned trappa og tenkte det var mamma og pappa som var kommet hjem, men det var ikke mamma eller pappa. Jeg sto helt stille, kjente hårene på ryggen reise seg sakte opp. Tankene fløy rundt i hodet mitt. Tenk om det var en innbruddstyv eller om det var en MORDER! Da jeg stakk hodet varsomt fram, så jeg hva det var. Det var jo hunden min. Vent, jeg har jo ikke hund... Hunden så mot meg og flekket tenner. Det var som om øynene lyste rødt. Jeg løp inn på kjøkkenet og hentet kosten. Jeg slo hunden med den og hørte den hyle. Så løp jeg bort til utgangsdøra. Jeg låste den opp og åpnet døra. Hunden var i full fart mot meg... den kom nærmere og nærmere...
Jeg sto foran utgangsdøra. Idet den sorte hunden kom, hoppet jeg bort, og den gikk hodestups ut på trappa. Jeg hørte den pipe. Jeg låste døra på under ett sekund, sikkert. Jeg lurte på hvordan hunden egentlig var kommet inn, fordi døren var jo låst og alle vinduene var også lukket og låst.

Klokken var sikkert 11 eller noe, men mamma og pappa var fremdeles ikke hjemme. Så rart, jeg syntes det var ganske sent nå. Jeg satte meg ned i sofaen i stua og skrudde på TV'en.   "Det var rart", tenkte jeg. Det var jo ingen kanaler...
Jeg prøvde igjen, nei det var ingen.
Plutselig skrudde TV'en seg på en kanal jeg aldri hadde sett før. Det var mamma, og pappa. De var... de var... hengt etter halsen og hang og dinglet. Jeg skrek!

Jeg våknet brått.
Det var bare en drøm. Klokka var ett på natta, men ingen hjemme.