I did not forget you- Jason McCann

del 4

Jeg våknet og det var fint ute, det var mye sol og varmen strømmet inn igjennom vinduet.
Jeg snudde meg rundt for å se etter Jason, men han var ikke der, jeg brydde meg ikke mer og gikk inn på badet, jeg dusjet og gikk ned, i stolen satt jason og spiste omelett. " det er omelett på kjøkkenet til deg" sa jason og blunket til meg. Jeg hentet meg omelett, og satte meg i sofaen og spiste opp.
Kan vi gjøre noe morsomt i dag jason?" spurte jeg lavt. "hva vil du gjøre søta?" sa han, vent kalte han meg søta? aw, han er så søt da, jeg vet jeg har følelser for han nå, jeg er bombesikker. "Jeg vil dra å spise" sa jeg og smilte søtt. "ja og det er den perfekte date" date?" spurte jeg tilbake. "nei altså bare som venner dah" sa han og lo falskt. JEg bare overså det.

JASON SYNSPUNKT:

Jeg måtte fortelle henne alt i kveld. hvrorfor sa jeg date? det skulle jeg ikke gjort, håper jeg dekte det bra. "Vær klar til 7," sa han og blunket.

RETT FØR DATEN MADDIE:

jeg følte meg fin i den mintgrønne kjolen min. Jeg gledet meg veirkelig. "Er du klar?" ropte jason fra nede i trappen. " Jeg kommmer nå, masssekopp" ropte jeg og lo. jeg hørte latter nede i gangen.
JEg gikk ned "DAMN!" kom det fra Jason. "haha takk dah, du er fin du å" lo jeg mot jason, han hadde en superfin dress SMELT!

Han tok hånden min og dro meg bort til bilen, han åpnt døren for meg, "gentleman" sa jeg han bare blunket tilbake som svar.

PÅ RESTURANTEN:
"du, jeg må snakke med deg, det er bare litt vanskelig på en måte" HAN så nrevøs ut.

"vel du vet jason fra barneskolen?" "ja" svarte jeg litt nervøst "vell" fikk han sakt før jeg avbrøt han "hva har di gjort mot han??!!!!" ropte jgeg, men bare slik at han hørte det. "ingenting, det er bare det at...... DET ER MEG" sa han kjapt ig så ned. "H-hv-hva?!" jeg begynte og hulke og løp ut. "VENT VÆR SÅ SNILL!!!" skrek jason bak meg. JEg hørte skritt bak meg og kjente en hånd på skulederen min. "kan jeg få forklare?" spurte jason. Jeg bare nikket, og fulgte han. VI satt oss inn i bilen. DEt var klein stillhet. Da vi kom hjem, gikk jeg ut døra og kjente en hånd på skulderen, vi igikk inn og satte oss i sofaen. "fortell meg det vær så snill, ALT" sa jeg trist og så ned. "Greit" sa jason og så opp på meg. Han begynte
"Vell...