I did not forget you- Jason McCann

Del 2

"Du må si at det er en annen gruppe som bombet et hus vi bumbet. Jeg har photoshoppet det, du må si at de tvang deg til å være med og du tok sjansen til å ta bilde for å levere til politiet, så prøvde de å banke deg men jeg reddet deg fra å dø!" "må jeg?" "ER DET I DET HELE TATT NOE Å SPØRRE OM?!" smelte Jason mot meg. Sinneproblemer MUCH! Jeg bare så ned å nikke. Han tok haken min opp og sa "SMIIIIILLL" jeg kunne ikke la vær å smile til han, han var så søt, nei vent? jeg er ikke forelset i han, han er et monster Maddie! ta deg sammen!

Politiet kom og jeg forklarte alt til dem, de gikk på alt.

*2timer senere*

"jason, dettte bedgynner å bli farlig" Sa jeg litt nærvøst. "Haha, er du dum?! du er med Jason McCann, alt er farlig" lo han, jeg viste ikke om han lo sarkasitsk eller seriøst.
"Men jason?" "ja?" "hvordan vet du navnet mitt?" "Det har ikke du noe med din lille dritt" skrek han til meg slik at jge ble redd. "hvorfor er du så sint? det var et vanlig spørsmål, det er mitt navn og ville bare vite det." sa jeg litt selvsikkert. Jason så på meg, men ikke med de fine nøttebrune, men kullsvarte, de var dritskummel. Jason kom mot meg og slo til kjeven min, det var så vondt at jeg skulle ønske han satte en spøryte i meg. "Takk dah!!" sa jeg surt. "Sorry men ikke kødd med meg, da blir jeg ikke meg selv,da vet du det." "Ja jeg skjønner det! øynene dine blir svarte som kull" sa jrg litt redd. Han så ut som han ble lei seg "jeg kan ikke kontrollere det." sa han med skyldfølelse i stemmen. "det går bra" sa jeg med et smil.

"Jeg lover deg vennen, jeg skal prøve å skjerpe meg og du skal snart få vite hvorfor jeg vet navnet ditt. jeg bare trenger litt tid" sa han å så på meg med et smil.

"jason, jeg er sulten, kan vi spise?" "ja kom" Jeg og Jason lagde omelett og bacon , det var dritgodt!