I did not forget you- Jason McCann

Denne historien er min første, håper dere liker den. Hvis du liker den så gjærne kommenter, blir veldig glad for det.

Les infoen om historien så får du vite mye om det som skjer. Her er bare litt info om Jason.
De fleste JB fans som er aktive med å lese historier har muligens hørt om Jason McCann, vist ikke så er han en kriminell "versom" av Justin. Han er den mest ettersøkte kiminelle i hele USA.

Om Maddie:

Maddie Hope er en jente på 17 år som bor i LA. Hun har ikke en helt vanlig familie. Hun bor hos tanten siden moren hennes er rusmissbruker og faren hennes forlot henne og moren da Maddie var 2 år, så hun husker ikke så mye av han.
Tanten hennes er mye borte, og hun er mye alene, hun har ingen venner og føler seg veldig alene i verden.

"Maddie, nå drar jeg til Italia, husk at jeg overfører penger for den neste måneden på kortet ditt" rope Tante Mari til meg da før hun dro, du sprang ned fra rommet ditt og ga henne en klem før hun dro. "hadet, pass godt på deg selv" sa tante "jada jada, slapp av! HADE." svarte jeg halvveis uinterresert i hva hun snakket om, med en gang hun lukket døra spurtet jeg opp på rommer mitt og satt på pc-en min. Jeg gikk å la meg, men jeg hadde en følelse av at det var noe jeg hadde glemt. Jeg kjente noe vondt stakk i armen, men jeg gadd ikke bry meg, var sikkert bare en bie.

Jeg hørte summende stemmer bak meg, jeg vred meg i sengen og åpnet øynene mine. "Hei Maddie, her er du igjen" sa en kjent, men samtidig ukjent stemme. Jeg snudde meg rundt og så rett inn i to superfine nøttebrune øynene til en dritkjekk muskuløs mann. "Hv-vordan vet du navnet mitt, og hvem er du?" spurte jeg redd. "I did not forget you" svarte han bare. "hva mener du?" spurte du litt nyskjerrig. Han bare gjentok " I did not forget you" 2 ganger til, jeg orket ikke spørre mer. "Hvem er dere?" "Jeg er Jason, og dette er broren min Alex" sa han ondt. Jeg fikk plutselig et flashback fra barneskolen.

*FLASHBACK*

"Jeg kommer aldri til å glemme deg Maddie, du ER og vil alltid være mitt livs kjærlighet." sa han til meg, den søte og uskyldige Jason som var kjæresten min på barneskolen, rett før han flyttet. "Jason jeg elsker deg, og jeg håper og tror at vi skal holde kontakten." Jason åpnet en eske og ga meg et smykke, på det sto det 'altid i tankene mine' og på den aldre halvdelen sto det 'forevig i hjertet mitt'. Vi tok et farvellkyss, rett før han satte seg i bilen til flyplassen. Jeg gråt og gråt og ville ikke at han skulle dra, det ville ikke han selv heller.

FLASHBACK over

Jeg kjente plutselig at noen pustet meg i ansiktet, jeg åpnet øynene og så rett inn i de fine kastanjebrune øynene hans, han kysset meg, og med en gang leppene hans traff meg, fikk jeg sommerfugler i magen, akkurat som med Jason fra barneskolen. Det var noe veldig kjent med han og Jason fra barneskolen, men de kunne ikke være samme person. Den Jason jeg kjente var en snill person som ikke ville gjøre noe vondt med noen. Det var noe som ikke stemte med dette, hvorfor sa Jason " I did not forget you" og hvorfor var jeg egentlig hær?

Neste morgen da jeg våknet kjente jeg armene til Jason rundt meg, det føltes trygt men samtidig var jeg redd, jeg hadde så mange spørsmål inne i hodet mitt, og jeg ville ha svar på dem, det er bare det at jeg ikke viste hvordan jeg skulle spørre han om det uten at han ble sint.
"Jeg vil hjem" hulket jeg til meg selvv, jeg trodde Jason fortsatt sov, noe han ikke gjorde. "mann deg opp din pingle!" hveste han tilbake. "JEg er en jente! jeg skulle ønske det var den snille Jason fra barneskolen jeg var med og ikke et stygt monster som deg!" Gråt jeg og var overasket over hva jeg nettopp hadde sakt, det var ikke planlagt det bare glapp ut.

"Så fortell meg om Jason fra barneskolen.." sa jason og smilte stygt. "han var den snilleste, fineste, beste og mest sympatiske gutten jeg noen gang har møtt! Jeg aner ikke hvor han er nå, og skulle ønske jeg viste det slik at jeg kunne fortalt han akkurat det jeg sa til meg nå!" Jeg begynte å hisse meg opp nå, jeg savnet virkelig barneskole Jason. Jeg har noe jeg må vise deg, men jeg tror det må vente litt.

"men Jason? hvorfor sier du hele tiden 'i did not forget you'" spurte jeg han og jeg hørtes veldig nyskjerrig ut. "det får du vite når tiden er inne, men nå så trenger jeg deg til et oppdrag" Jeg stivnet helt, jeg ville ikke gjøre noe som drepte eller skadet noen, men hadde jeg egentlig noe valg? jeg måtte enten være med på at noen skulle bli det eller bli det selv, og det ville jeg helst ikke.

"hva da?" spurte jeg surt og så vekk, Jason stirret på meg siden han ville få meg til å se på han, det var vanskelig å unngå når øynene hans brant hull i nakken min (ikke bokstavelig da:P)
"Du må....

__________________________________________________________________________________
Mer? håper dere liker den så langt, gjerne skriv en kommentar om tips til historien, har mange, men bra å få tips i blandt. Sorry for lite oppdatering, eller det er vel ikke så lite da men, blir litt mindre siden jeg har tentamener å ta meg av :(