I did not forget you- Jason McCann

del 20

*HJEMME IGJEN*

jeg hadde ennå ikke fortalt om barnet i magen min, jeg var kjempenervøs for å fortelle han det, hvordan kom han til å reagere? jeg håper han tar det bra, oy! hva med mamma og pappa?! de kommer til å klikke. JAJA! det er mitt liv da, men jeg ville ikke at det skulle skje egentlig, ejg ville bare ha nathan til han ble litt eldre, arg! to unger som grinter hver kveld og morgen?!

Klokka var 10 om kvelden og jeg og jason satt og spiste potetgull og drakk brus. Jeg var nødt til å fortelle han det nå. "jason..." begynte jeg "hva?" spurte hhan og så på meg med rynkede øyenbryn "eh... ja altså, eh... hvordan skal jeg si det" "HVA?! hva er det?" spurte jason nesten litt stressa "du skal... eh bli ..... tobarnsfar" sa jeg og så på jason, han så nesten glad ut, for hva?! "HVA!" "jeg vet, jeg fant det ut når du lå i koma, og jeg ville ikke si noe før du var ordentlig bra igjen" sa jeg og så på han. Jason bøyde seg mot meg og gav emg en stor klem og et kyss og hvisket "det går bra, vi skal klare dette" Jge bare nikket. Jeg var kjempeetrøtt og gikk og la meg.

JASON POV*

Jeg skulle bli pappa igjen, det er så rart, jeg føler at jeg ikke vil, men samtidlig vil jeg ikke at maddie skal ta abort! Jeg skal iallefall hjelpe maddie gjennom alt!
JEg slo av tven og gikk og la meg jeg også

ER DET IRRIERENDE NÅR JEG HOPPER FRAM I TID? JEG GJØR DET FORDI DET IKKE SKJER NOE SPENNENDE I DET TIDSROMMET. SI IFRA HVIS DERE HAR NOE DERE MENER JEG KAN HA MED I HISTORIEN :)!