del 19

384 9 2
                                    

*EN UKE SENERE*

Jeg satt og holdt nathan i armenen mine mens jeg holdt jason i hånda, det var gått en uke og ingenting var forandret. Dette var en av de lengste ukene i hele mitt liv! Jeg holder ikke ut dette, jason er skadet og kanskje ikke våkner, jeg har unge og er gravid. Dette går aldri bra tenkte jeg, jeg klemte til jason sin hånd, til min overraskelse klemte han tilbake. Jeg løp ut i gangen der tanta mi satt, jeg gav henne nathan og løp inn igjen. Jason hadde åpnet øynene, jeg løp bort til han og klemte han hard. "hei, jason, jeg er så glad for at du er våken" "hei...." sa jason nervøst "hva?" spurte jeg "hvem er du?" "Jeg er maddie, kjæresten din?" sa jeg nervøst ..." eh... jeg har ingen kjærste? jeg er singel" sa jason og så avlorlig på meg. jeg begynte å gråte, en lege kom inn å sa " han har et lite hukommelsestap, men han husker meg igjen, men du må bare finne et minne så sterkt at han husker deg" sa legen og gikk ut. JEg gikk og hentet nathan igjen, kanskje han husker nå. "hvorfor er du hær, jeg kjenner deg ikke, og hhvem er den ungen?" spurte jason usikkert. "jeg er her fordi du er kjæresten min, og han (peker på nathan) er sønnen din" sa jeg og så håpefullt på jason. "jeg aner ikke hvem dere er , slutt å tull med meg!"

JASON POV*

Det var en ukjent, men sammtidlig kjent jente inne på rommet mitt som sa hun var kjæresten min, men jeg har ingen kjæreste, jeg hadde en i barnehagen, men ikke mer. Fakisk såå ser maddie som hun kaller seg litt ut som jenta fra barnehagen. Hmmmmm? hun ser faktisk ut som hun snakker sant, men jeg vet jo at jeg verken har kjærste eller barn....

*EN UKE SENERE* (sorry for hoppingen i tiden)

jeg lå ennå på sykehuset, siden jeg hadde hukommelsestap i følge legene, men jeg husker jo alt som skjedde, untatt hvordan jeg slo hodet, men Maddie er her hver dag med ungen som heter nathan, hun forklarer meg alt, hele historien, det er noe med den, som virker så ekte, men jeg tror henne samtidlig ikke.

MADDIE POV*

Ok , nå har jeg prøvd alt jeg kan komme på! han tror meg ikke, hva skal jeg gjøre nå? Vent, jeg har jo en forlovelsesring som han har signert inni der det står "fortalltid Jason McCann" jeg må vise han det, men han er sliten og skjønner ingenting stakkars, jeg må la han få fred og gjøre det i morgen, jeg sa hadet til jason og dro hjem, så nathan og la meg til å sove.

Neste dag dro jeg på sykehuset som vanlig, med ringen på og viste han den.

JAOSN POV:

jeg så på ringen og minnene strømmet tilbake! alt om maddie!og reiste meg og gikk bort til henen og kysset henne mykt på leppene.
"hvordan kunne jeg glemme deg" sa jeg "jeg vet ikke jeg heller" lo hun

I did not forget you- Jason McCannWhere stories live. Discover now