del 15

481 9 2
                                    

tusen takk for 1K dere! betyr mye at dere liker historien.

MADDIE POV:
jeg har skjekket ut litt om norge og det virker osm en veldig døv plass å vo, det skjer veldig lite der, så jeg fortalte det til jaosn og vi bestemte oss for å flytte til England. SÅ vidt jason husker har han ingen fiender dær, han har heller ikke vært dær før, annet enn når han var 3 år gammel.

Vi bor jo fortsatt med gjengen intil vi skal flytte, alt som er vårt ligger pakket i esker og vi skal dra i morgen. Vi hadde fått det fineste huset jeg har sett, i en veldig trygg og familievennlig nabolag. Det er så bra at ingen har bilde av jason, siden han alltid er maskert, så ingen vet hvordan han ser ut, han kan fortsatt hete jason, men ikke mccann, han er litt skuffet over det siden det er navnet til forelderene, men han skjønner jp at han må byttte, så han bytter til mitt.

JASON POV:

Imorgen flytter vi fra usa, jeg gleder meg! vi får et normalt liv igjen (håper jeg). jeg skal fortsatt ha kontakt med gjengen så de kan komme til unsettning hvis noe skjer, alex er jo tross alt onkelen til nathan, så.

*DAGEN ETTER*

JASON POV:

"er dere klare?" "kommer" ropte maddie tilbake, jeg er så spent, flyet går snart å jeg har planlagt så mye bra, og foreldrenee til maddei skal flytte også så vi er nermere dem, jeg gruer meg til å fortelle nathan om farmoern og farfaren hans og om meg ikkke minst, men han må få vite det en eller annen gang. JAJA det er lenge til den tid kommer

*1 UKE SENERE* (sorry for hoppingen i tiden)

MADDIE POV:

Jason har bedt meg med på date, jeg gleder meg kjempemasse.

Da jeg var klar var ikke jasonder, men en man kom å førte meg inn i en limo, så det var nok jsaon som hadde ordnet det, etter at jeg ble sammen med han så har jeg måtte være mer forsiktig, men det var i USA. Å ja hvis du lurte så er nathan hos mamma og pappa.
Bilen stoppet i en park, det var roseblader over alt og et fint dekket bord, jason sto der i smoking. "Hei, du er nydelig ut babe" sa jason og blunket. JEg bare rødmet.
Det var en kjempefin og koselig middag, jeg og jason satt og holdt hender over bordet mens vi snakket, men pluselig så...

I did not forget you- Jason McCannWhere stories live. Discover now