Love story

Jeg har ingenting i mot folk, men noen personer er bare så irriterende og falske som ikke er seg selv i det hele tatt. Hvor får de det fra? Ikke vet jeg, men jeg har alltid følt meg utenfor og annerledes imotsetning til andre jenter, jeg har aldri vært den "typiske" jentete jenta med rosa klær, glitter uggs, stelt hår og har ihvertfall IKKE noe felles med andre jenter! Jeg var den ene jenta på den første skoledagen i 1.Klasse hvor jeg sto vedsiden av guttene, og snakket så hvidt med de andre jentene. Mødrene og fedrene deres sto å så på barna hvor de gikk opp til rektoren og var hjertelig velkommen til 1.Klasse, mens hos meg var det bare pappa som stilte opp.

Jeg var alltid sammen med pappa i garasjen og mekka bil og alt som har med motor å gjøre, det var en hobby jeg hadde og trivdes veldig med. Mamma likte ikke at jeg var så guttete, hun ønsket og håpet på en datter som opptredde på scenen med andre barn, sang og danset, rett å slett en jålete dukke! Men mamma måtte bare innse fakta om at jeg alltid kom til å være sånn som jeg er.

Nå er jeg 16 år og bor alene med pappa Bjørnar (39) han spørr meg alltid om hvordan dagen min har vært og hvordan det går med kjærligheten, noe jeg blir kvalm av. Jeg har aldri hatt en kjæreste før og har ingen planer om å få det heller. Jeg satte meg i høyet på låven og fant frem den gode gamle gitaren min og begynte å spille på en sang som har betydd mye for meg i mange år, i det jeg begynner å spille kom det en vilt fremmed fyr
inn og sier " Wow, du er et naturtalent!" Sa han med en overrasket stemme. "Ehm, takk
skal du ha.. Unskyld men hvem er du?" Spør jeg han forsiktig.

Han ser litt rundt i låven å sier "åh unskyld meg, jeg heter James.. Ehm James Strudenfield" jeg ser forbauset på han " Hva da? Strudenfield!? Er du fra Amerika eller noe?" Spør jeg raskt "Ja, født og oppvokst der, og hva er ditt navn?" "Åh jeg heter Sarsha Ray" Jeg hadde en rar følelse inni meg, noe som kriblet i magen, hver gang jeg kastet blikket opp mot de snille øynene og det skinnende mørke håret hans ble jeg varm og klam i hendene og visste ikke helt hva jeg skulle si, jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg har alltid hengt sammen med gutter, og bare hatt gutte venner i barndommen min. Hvorfor skjer dette her nå!? Forelsket kan jeg ihvertfall ikke være, fordi jeg har aldri vært det før og jeg vet ikke hva som skjer når man er forelsket...