Del 2 Love story

114 8 3
                                        

Jeg vet ikke helt hva jeg skulle si til James så jeg bare så ned i bakken og håpte på at han skulle gå ut av låven, men han ble. Og sa " Vel jeg skulle egentlig bare spørre eierene på gården her om noe" jeg så litt overrasket på han "Eierene? Vel jeg og faren min bor her så ja du kan jo snakke med han, bare ring på døra der nede. Han er sikkert inne" sa jeg med en svak stemme "Vel takk Sarsha, hyggelig å treffe deg" sa han med en lystig og hyggelig stemme. Jeg satte meg godt til rette og fortsatte å spille på gitaren min. Men hvorfor skulle han prate med eierene av gården?

Jeg løp ned til huset og small døra opp og ropte "PAPPA!?" Han løp ut fra et hjørne og sa "Hva?? Er det noe galt?" Sa han overrasket, "hva neinei, men har det kommet en fyr inn her" sa jeg kjapt "Ja, ja James han skulle bare snakke med meg om et par ting her, ingen grunn til beskymring." "Hva? Jo pappa! Han skulle snakke med eierene av gården! Skal han ta gården eller har vi ikke betalt hus leia eller hva er det som foregår?" Sa jeg beskymret "husleia? Hva snakker du om Sarsha? Vi skal bare få rives den gamle låven der borte" jeg så på han å ble helt stille etter noen sekunder sier jeg "RIVE!? neineinei det er jo mitt eneste fri sted jo!" "Du Sarsha den låven der har stått der kjempe lenge, det var tippolderfaren sin bygde den, den er klar til å rives, det er ikke trygt å ha den her"

Jeg ble helt stille å gikk ut i låven igjen, Jeg så James løp rund utenfor huset, "HEI! James! Hvorfor løper du rundt der?" Ropte jeg ut til han. "Hva? Nei.. Eh det er avlyst.. Ehm si at jeg møter faren din neste uke.. Hade!" Ropte han tilbake med en beskymret og ristende stemme. Jeg fortsatte å glo på han mens han løp fra gården, med et lurt smil på munnen. Hvorfor!? tenkte jeg, hvorfor han? Hva er det som skjer? Jeg klarte ikke holde øynene vekk fra han. Jeg angret litt på at jeg ikke ga han nummeret mitt men... "HALLO! Slutt med dette! Jeg orker ikke noe drama med gutter.. Jeg vil ikke dette! Hvorfor han?? Hvorfor meg?? Hvorfor måtte akkurat jeg bli forelsket nå! Det passer veldig dårlig..nei vent det har alltid passet dårlig! Jeg kan bare ikke.." Sa jeg til meg selv sint og jeg angret skikkelig, men jeg har ingen ting å angre for.. Det var han som kom opp til meg.

Etter at jeg satte i låven gikk jeg ned igjen og pratet med pappa, han sa at James bare stakk av, etter at du å jeg snakket i stad, pluttselig ble han bare borte.. "Men pappa, jeg sa James løpe rundt gårdsplassen da, når jeg gikk ut. Han sa at det var avlyst og at dere skulle ta det neste uke, så løp han sin vei" sa jeg "men nei! Neinei dette stemmer ikke. Vi avlyste ingenting, men jaja jeg fikk heldigvis nummeret hans så jeg kan bare ringe han" sa han litt stolt "NUMMERET! Tror du jeg kunne få det?" Sa jeg med en litt flau stemme. "Få? Hehehe Sarsha da, hvorfor det? Har du pluttselig blitt interessert i gutter du da?" Sa han mens han lo, "åhh... Pappa, jeg bare tuller. Slapp av" sa jeg som om alt var ødelagt

2 dager senere ringer telefonen til pappa, imens han er ute i låven. Det står ingen navn der bare et nummer.. Hvem er det? Kanskje det er JAMES!!

Love storyStories to obsess over. Discover now