Love story

Del 4. Løgn

James fortsatte i full gass, å kjørte i traktor sporene i skogen med den ranglete bilen sin, han stopper ikke... Jeg er liv redd!

"JAMES!! STOPP BILEN NÅ!! HVA ER GALT MED DEG, STOPP!"

"Sarsha.. Jeg.. Jeg er lei for det"

James brå bremset bilen og krasjet i en gjerde, Jeg slo hodet i vinduet og ble kvelt av beltet.. Jeg besvimte.

Noen dunker på vinduet uten for bilen "Sarsha..Sarsha??"

Jeg lukket øynene opp og så på James som lå ved siden av meg, han lå over rattet og jeg så blodet i pannen hans rant nedover annsiktet hans

"SARSHA! Hører du meg?"

Jeg lukker opp døra og går ut av bilen, det er nabo mannen

"hei" sier jeg forsiktig

"hei?! Hva i helvete, jeg trudde du var dø!"

"Dø? Jeg.. Jeg husker ikke jeg.. Vi kjørte så kom.. Eh.. Nei, vi eller... Han kjørte.. Så kom... Vi hit.. Og jeg.."

"Heiheihei du. Slapp av, nå går vi å ser om vennen din har det bra, okei?"

"Okei."

Jeg lukker opp døra og ser på James, han ligger i koma, vi prøver å dra han ut av bilen å legge han ned på gresset

"Kan du ringe 113?" Spør jeg

"Ja ja så klart"

"Fint"

Jeg setter meg ned vedsiden av James og stryker han langsomt over pannen, tårene mine triller ned på kinnet.

"Faen å.. Sorry sarsha, dette var nok feil sted å krasje på.. Ingen dekning her"

"men.. Men vi må få han til sykehus!!"

Jeg reiser meg opp og begynner å løpe innover skogen, så svimmel og kvalm..

"SARSHA!! HVA SKAL DU! KOM TILBAKE HER!!" Roper han

Pusten er tung og jeg knekker nesten sammen i beina, Jeg husker absolutt ingenting.. Alt som står i hodet på meg er James.. Jeg vet ikke hva som skjedde..

"SARSHA!"

Jeg ramler sammen... Alt er svart.

....

"Sarsha!! Ambulansen er her" Sarsha er du okei???"

Jeg åpner øynene, men jeg klarer ikke få ut en lyd av munnen

"Hva er det som skjedde med deg å denne unge mannen?" Spør ambulanse folka

Jeg ligger å ser opp på James som står ved siden av ambulansen, tårene triller.. Han ser på meg og tårene smitter over..

"halloo? Unge dame??"

Jeg peker på halsen

"Okei, jeg tar dere med til sykehuset, politiet kommer senere å tar en titt på bilen"

5 timer senere

"James..."

"jeg.. Jeg klarte det ikke Sarsha"

"James.. Fortell meg hva som hendte, jeg forstår ingen ting"

"Vi krasjet. Jeg.. Jeg tenkte på hvordan jeg skulle fortelle deg dette... Jeg klarte ikke.. Det ble for mye"

"Fortelle meg hva??"

I det begynte jeg å bli beskymret, da kom sykepleiern inn

"Hvordan går det med dere da?"

"Det kommer seg" sier James med et falsk smil

"Så bra, men dere må ta medisinene deres nå"

Hun går bort til meg å gir meg to medisiner som jeg svelger ned med vannet som sto ved siden av sengen min.

"Ja, jeg kommer innom senere" sier hun og går ut igjen

"Sarsha.. Jeg er ikke den du tror jeg er"

"Hva mener du?"

"Du vet faren din.. Han.. Han hadde ringt meg"

"Ja? Det vet jeg jo. Du skulle hjelpe til med å fjerne låven"

"Ja nei.. Nei det.. Det var ikke derfor han ringte" sier han nervøst

"Hva mener du James??"

"Det er 15 år siden Sarsha.. Jeg fant ut hva han het, og hvor han holdt til og jeg prøvde å få kontakt med han men det gikk ikke.. Men han fant tydeligvis meg"

"Vent hva?? Har du sport opp faren min??" Spørr jeg forskrekket

"Jeg har sport opp Min far.. Sarsha... Min." Sa han