Vi var på vei til Cameron stasjon da de av høyere rang hadde bestemt seg for at jeg måtte gjennom et par dusin tester før jeg fikk lov å komme tilbake til min posision da ingen viste hvor mye skader dette vesnet kunne ha gjort til meg.
Jeg hadde den tiden litt vel mye fri, men det ga meg tid å utforske skipet og hilse på folk. Ingen andre enn de som hadde vært på broen visste om dette sammenkomsten, de og ble beordret å holde det skjult fra de andre. Det var da forståelig, siden hvem hadde ikke vært skeptisk til at deres kaptein hadde faktisk blitt tatt over av et vesen, død et øyeblikk før på et underlig måte kommet tilbake i livet. Ikke bare mistro, men hadde vel også skapt skeptikere blant besetningen.
Skipet var av Galaxy klassen, det ville si at det var en besetning rundt tusen mennesker. Hele førti-to dekk med forskjellige ting, lugarer og annet, høyden var på sitt høyeste hundre-femti-sju meter. Andre generasjonen phaser, tre universal torpedo ramper. Til sitt beskyttelse hadde den så klart skjold, usynlighet skjold. Den kunne holde warp 9.5 til 9.9 i tolv timer i strekk før den måtte stoppe og kjøle ned motorene.
Så da vimset jeg rundt på skipet jeg hadde vært kaptein på i bare en til to dager før jeg ble midlertidig avskrevet av stilling. Ingen hadde tatt rangen fra meg, så i grunn var jeg enda kaptein enn så lenge til min glede. Tenk hvor flaut det hadde å mistet stillingen sin så fort, jeg hadde da aldri i livet klart å møte noen etter på. Eneste som irriterte meg var at Jack hadde satt to vakter for å passe på meg.
Deres unnskyldning var at siden jeg var jente og kaptein så kunne det være noen som hadde nag mot meg og ville prøve gjøre noe mot meg. Tanken bare ga meg mer frysninger, men jeg kunne ikke si noe imot det. Jeg hadde aldri vært den som brydde meg om å være høyest på den sosiale rangen. Så jeg tipper at noen av de som lå over meg bar nag mot meg, desverre var noen av de her på skipet. Som Kaptein var det mitt ansvar å være forbilde for folk, som gjorde ikke ting lettere heller.
Å være kaptein hadde da sine positive sider også, da jeg hadde egen lugar som var svært, eget rom rett ved broen hvor jeg kunne gjøre jobben min i fred og være lett tilgjengelig også. Det var andre ting også at alle brydde seg om helsen min, jeg for sikkert ikke alltid lov å være første å ta kontakt med andre planeter som første laget ned på planeter. Hvis vi skulle ha noen diplomater så var det min oppgave å møte dem, ta dem imot, vise dem rundt og gjøre ett godt inntrykk.
Det minnet meg på en ting, ohh.... Eureka kommer ikke til å være glad nå. Jeg lovet jo henne å være hos henne med en gang møtet var over, i sted sitter jeg her for meg selv og grubler over alt annet..
Å komme ned til henne tok egentlig ikke lang tid, men å samle motet å møte henne tok mye mer tid en jeg hadde tenkt meg. Så etter å ha tatt meg en lang rundtur på skipet, med de to kleggene bak meg, kom jeg endelig frem.
Jeg trykket på dørklokka, det tok ikke lenge før jeg hørte den kjente stemmen hennes.
"Kom inn!"
Ett par dype ånde drag, så gikk jeg inn.
"Ahh. Kathlin. Det var da jammen på tide. Dere to, bare vent utenfor!"
"Yes mam."
Hun pustet dypt ut før hun gikk over til meg og dro meg hardt i hånden over til en av sengene.
"Legg deg!" Sa hun med en streng stemme.
Jeg gjorde som hun sa, for det jeg kjente med henne at du skulle aldri komme på den dårlige siden av henne, det var sikkert.
Hun skannet meg et par ganger, så et par ganger til før hun ba de resterende av hennes lag å forlate rommet så vi var alene.
"Hva faen?" hørte jeg henne mumle.
__________________________________________
Skips info funnet på nettet , men jeg har ikke bestemt meg helt hva skipet skal hette XD
Takk til alle lesere
PS: Eier ikke det med Star Trek å gjøre, bare plott og folkene mine. Vesner og det er fra Star Trek verden for å holde den tro mot Star Trek verden mest mulig.
YOU ARE READING
En ny verden, ny galakse
FantasyVerdensrommet er vårt siste mål, dra hvor ingen har vært før. Bli med stjerneskipet som med sin nye kaptein og besetning utforsker det ukjente.
