En ny verden, ny galakse

Nei vel

Av og til lurer jeg på hva de der klingon tenker, for vi har ikke hørt noen nødanrop fra den seksjonen av galaksen på en god stund etterpå.

Ikke at vi hadde ødelagt den da, men bevisene om oss var vekke. Hvor ens lenge det kommer til å vare.

Dagene flyr ikke akkurat forbi da det er papirer å fylle ut, noen må jo sende inn rapport om hva som skjedde på den planeten. Jeg tok ikke det med møte vi hadde etterpå med klingon, tror det er best å ikke nevne det for øyeblikket.

John var jo mer glad St han trengte ikke lengre ta seg av utfyllingen selv.

De andre fikk en ide om å døpe om skipet til Ghost, men jeg er ikke sikker om vi for det gjennom eller ikke. Det er ikke bare bare å dope om et skip.

Lot dekket vare i kommando av en annen offiser mens jeg gikk meg en liten tur for å strekke på bena mine.

Holo dekkene var opptatt med andre som holdt på, ikke at jeg kunne bare beordret dem å slippe meg til, men det gadd jeg ikke.

Ned ett par dekk kom jeg gående over noen unger som lekte i gangen. De stoppet opp og så rett opp på meg med overrasket blikk. Det var ikke mange unger på skipet, men vi prøver å gi dem best mulig fremtidig.

"Lærer, kapteinen er her." sa en av de og en ung dame kom ut av rommet til min høyre side.

"Ahh, kaptein. Hvordan går det?"

"Jo, bare bra. Deg da, mye å holde fingrene i?" Jeg hadde lest profilen hennes, en av fem lærere ombord skipet. Hun tok seg av de yngste ungene, en master grad i pedagogikk og gode karakterer fra lærer utdanning . Alder på rundt tjue fem, singel for øyeblikket og har aldri vært statlig begeistre å forlate skipet.

"Vel... lite problem ..."

"Fortell.."
Hun viste meg inn i en av rommene og sa att ungene fikk fri en time til.

Hun virket nervøs når hun satt seg ned.
"Vel, dette kan høres dumt ut... men vi har et problem på et av rommene og vel, jeg har vart usikker hvordan si det." hun fiklet med det halvløse håret sitt.

"Det er noe lost i en av rommene.." hun dro opp skjorten sin for å vise langt sår langs armen, det var ikke dypt.

"Problemet er da jeg sa det til vaktene, ingen av de kunne finne noe som helst i rommet. Kunne du tatt en titt?"

Jeg så ned på våpenet mitt og nikket til henne.
Hun reiste seg opp og viste vei bort mot en dør hvor det hang skilt med ingen avgang .

Plutselig ut av det blå kom en av ungene springende rett i meg så jeg falt om.

"Ikke stol på henne." Visket ungen inn i øret for hun skyndte seg å beklage og kom seg av gårde .

Det var noe rart med såret, noe som ikke stemte med det. Hvis det hadde vart et dyr så hadde det ikke vert et enkelt sår.

Noe som ikke stemte helt her, det ingen hadde sagt. jeg kunne enda kjenne den lille kroppen hennes skjelve i frykt .