En ny verden, ny galakse

Redning

Et skudd var nokk, et skudd på litt for nært hold men det var alt det trengtes.

Det slapp taket rundt halsen min, bare å finne et blodig versjon av den læreren bak vesnet.

Hun huket ned ved siden av meg, hun hadde flere sår som blødde. Hinket bort over til meg, som nå lå på bakken. Det var tungt å puste og hadde en sprudlende lyd fra lungene mine.

"Tror ribbena er knekt og en lunge er hull i. " Bena var ikke goe, men sikkert et trøkk da ble slengt i veggen. Jeg små lo tørt, i det minste tok jeg knekken på det udyret.

Ikke lenge etter, tror jeg, kom vakter inn etter å ha brutt opp døren. De hadde våpnene klare og Eureka pluss to med seg.

Eureka nølte ikke med å springe forbi vaktene og knelte rett ved meg. Et par skenn senere fikk jeg høre at var heldig. Ryggen hadde blitt mørbanket og utrolig at ikke hadde knukket den, perifert lunge og knekt ribbena i fem plasser. Brist i ene benet.

De som hadde hørt hennes uttalelser ble små bleke, de endte opp å stråle meg over til sykehus avdeling og hun andre.

Hva skjedde etter det husker jeg lite da det var stikk fra sprøyte og alt ble svart.

Da jeg kom tilbake til virkeligheten så var jeg bandasjert fra topp til tå, kort ved sengen med "bli bedre" ønsker.

Jeg sukket letter ut, bare å kjenne lungene hive i smerter. To sekunder senere var jeg blitt gitt smertestillende og følte meg bedre. Det vil si at ikke alt gjorde vondt som bare det.

Det må være midt på natten, for inn kom Eureka i pysj fra lege kontoret. Gjespet før hun så trøtt rundt, da øynene hennes landet på meg smilte hun og løp over til meg.

Sykepleier sto ved siden av meg, som bare smilte let ut. "Jeg trodde jeg hadde bedt deg å ikke sove på kontoret for en stund..."
Sykepleier så surt på Eureka.

"Men ."

"Ingen men, gå, kom igjen imorgen tidlig.."

Eureka så lett over meg et par ganger for å være sikker jeg var ikke i kritisk tilstand før hun nikket og forlot sykerommet.

"Bare slapp av, vil du ha noe sove medisin?"

"Nei takk."

"Jeg vil være på kontoret hvis du trenger meg."

"Takk.."

Hun så forlot rommet til meg selv og mørke. Det var ikke akkurat hyggelig, men tanken at slikt monster kom ombord mitt skip og hva hadde skjedd hvis jeg ikke hadde blitt reddet.

Jeg kjente øynene mine bli våte, dråper som dalte sakte ned skinnet mitt. Det var ikke for jeg var redd at jeg kunne ha død, men gledes tårer for jeg enda var i livet. Mørbanket og sikkert på sykemelding en stund, men jeg var i livet.

Hvordan jeg skulle finne ut om flere slike monstret hadde klart å komme ombord på skipet er jeg usikker. Kanskje møte med Jack ville hjelpe litt, tross alt han var sjefen for sikkerheten på skipet.

Ohhh, stakkars, han har sikkert tatt det hardt over seg at kapteinen hans er så mørbanket som dette. Skulle ikke overrasket meg hvis han setter dobbelt med vakter på meg.

Jeg må ha vært våken resten av natten for Eureka kom inn døren og hilste.

"Morgen, hvordan føler du deg?"

"Mørbanket, men i livet." Sa jeg og gliste til henne. Jeg klarte ikke ta dype åndedrag, men små og mange.

"Vel, du har en sur sjefsvakt, en fortvilt førstestyrmann og en Ingeniør som ønsker å se deg. Skal jeg slippe dem inn? Jo, Jack er litt sur.... Vel en god del sur... Ahh, du finner ut selv." Sa hun og gliste.

"Har jeg noen annet valg?"

Hun gikk bort til døren og åpnet den.